Denne morgenen, mens jeg ba, kom engelen og tok meg med til skjærsilden. Vi var sammen blant mange sjeler og trøstet dem, da engelen plutselig sa: «Kom, jeg skal vise deg noe. Vi skal besøke en venn av deg.»
Jeg sa: «Å, jeg lurer på hvem vi skal besøke?»
Vi kom til et sted som jeg først trodde var et sted i skjærsilden. Plutselig befant vi oss foran inngangen til et hus. Døren sto åpen, og jeg kunne se Veronique på innsiden.
Begeistret sa jeg til engelen: «Herregud, det er venninnen min Veronique. Det er huset hennes.»
Mens jeg sto ved ytterdøren, så jeg meg rundt utenfor, og det var fullt av mennesker, alle ukjente for meg.
Forbauset spurte jeg disse menneskene: «Hvem er dere?»
«Vi søker hjelp. Vi er fra området,» svarte de.
Jeg sa til dem: «Å, jeg er glad for at dere ikke bare kommer til mitt hus, men at dere også kommer til Veroniques hus.»
Engelen smilte og sa: «Ja, de leter etter hjelp. Det er så mange av dem.»
Veronique sto i døren og snakket med dem. Hun inviterte dem ikke inn.
Engelen sa: «De søker hennes hjelp gjennom bønn.»
Disse sjelene er fra området der Veronique bor. De søker hennes hjelp og kommer for bønnene som regelmessig blir sagt i huset hennes, fordi de drar nytte av dem. Det var både menn og kvinner, og de så ikke særlig gamle ut.
De var veldig iherdige og prøvde å komme seg inn i huset hennes, men av en eller annen grunn inviterte ikke Veronique dem inn. Noen av dem klarte imidlertid å komme seg innenfor, mens de andre ble værende utenfor.
Engelen viste meg at sjelene er overalt og søker vår hjelp. Vi bør huske å be for alle disse hellige sjelene som en gang bodde i nabolagene våre og som siden har gått bort.
Vi bør spesielt huske dem i den kommende novembermåneden.