søndag 12. august 2018

Den tolvte søndagen etter pinse.

Himmelfaren snakker gjennom hans villige, lydhørende og ydmyke verktøy og datter Anne i datamaskinen kl. 11:30 om morgenen.

I Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Jeg, Himmelfaren, snakker nå og i dette øyeblikket gjennom mitt villige, lydhørende og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i Min vilje og gjentar bare ordene som kommer fra Meg.

Mine elskede barn, dere har mottatt evangeliet og dagens lesning idag. Jeg, Himmelfaren, har mye å si om dette, fordi i dags evangelium er svært relevant for dere.

Dere evner ligger allerede i kradelen og vil bli arvet. Det finnes så mange forskjellige evner som dere bærer inne i dere selv og ikke formidler dem fordi dere ikke kjennes igjen. Men en dag som voksne føler dere at dere ønsker å formidle mye til dine barn. Ofte tror dere at barna skulle oppleve det samme som dere gjør. Men livene til barna ser ofte svært forskjellig ut. De vokser opp og vil vinne sin egen erfaring og ikke akseptere råd fra foreldrene sine.

Dette er ofte smertefullt for foreldrene, for dere, Mine elskede farbarn. Dere ville gjerne beskytte barna dine mot fiaskoer, og likevel må barna dine vinne sin egen erfaring og gå sine egne veier, og det ser annerledes ut enn dere, Mine elskede farbarn. De vokser opp og får helt andre innsikter enn de har opplevd dem. Det er også riktig. Friksjon er en del av barna dine voksning. Dere, Mine elskede mødre må også lære at det finnes fiaskoer med barna dine som dere ikke kan beskytte barna dine mot.

Vær ikke trist over dette. Ved voksneårene til barna dine skjer fortsatt mange ting som dere ikke kan endre på. Tid og tålmodighet vil bringe det. Men glem aldri at barna dine også har retten til å utvikle uavhengighet.

For noen tar det lengre tid, mens for andre går det raskere. Det er ingen mulighet for å sammenligne forskjellene. Ofte snakker foreldrene om fasilitetene og voksningen av barna sine. Dette kan være underholdende og iblant morsomt. Dere kan også ta det med humor.

Men det er viktig å ta barna på alvor og ikke se på problemene deres som småtinger. Det ville grunnleggende feil, fordi barn ønsker å utvikle seg uavhengig. Dette vil være den normale veien for et barn som ønsker å vokse opp .

Bare det ene eller andre problemet kommer da ofte og senere til syne. Foreldrene vil holde barna sine hjemme så lenge som mulig og fri dem for mange av de problemer som barna deres må lære å håndtere senere når de har flyttet inn i sin egen leilighet.

Det vil ikke være lett for dem å få alt under kontroll på en gang. Orden og renlighet er sannsynligvis de viktigste tingene å lære.

Dette kan bli et problem hvis barna ikke har lært det hjemme, og moren har tatt dette fra barna ut av godhet for å gjøre det lettere for dem .

Det er dessverre et problem som oppstår svært ofte. Men det kan løses, bare tar det litt lengre tid.

Man bør ikke bli nedtrykt hvis alt ikke er like godt som man ønsker seg. Man må også gi de unge en periode for å modnes, og ikke prøve å løse problemene selv. Det kan gå galt.

Foreldrenes oppgave er også å utdanne barna religiøst og å føre religiøse samtaler med dem. Dette er ikke lett, fordi tiderne har endret seg. Tid står aldri stille.

Som ved mange samtaler, finnes det kontroverser og motstand. Men med god vilje kan dette håndteres. Man må bare være villig til å snakke og ikke gi opp for raskt.

Og nå igjen om evnene hos hvert menneske. Har alle mennesker de samme evnene, og hvem har gitt dem til oss? Alle evner er gaver fra den kjærlige Gud. Han lar ikke oss alene eller verdiløse. Verdien av en person kan være forskjellig. Noen er musikalsk, noen er kunstnerisk eller har andre talenter.

Man kan merke dette allerede i tidlig alder og bør oppmuntre det hvis mulighetene tilbyr seg.

I dagens evangelium handler det også om nærmeste. Hvem er egentlig nær? Den neste kan være eller ikke være i min umiddelbare nærhet. Jeg må bare oppdage hvem jeg bør gi hjelpen til først. Jeg kan ikke gå forbi min nabo og be når han trenger fysisk hjælp. Da har jeg ikke ytet den nødvendige hjelp. Å hjelpe betyr også å gi den andre personen hjelpen de trenger, og ikke sette annet i forkant.

Dette er ikke så lett. Jeg vil få mine saker gjort. Men det finnes en person som trenger meg. Jeg må veie for- og motargumentene. Er min hjelp prioritet eller mitt nåværende arbeid? Dette sier evangeliet i dag.

Oftest merker jeg dette først etterpå, når jeg har tenkt for lenge på å tilfredsstille egoismen min. Hvert menneske har sin egen egoisme; hos noen er den svært utpreget og hos andre mindre.

Den himmelske Fader har en individualitet for hver person, det vil si at hvert individ har sin egen personlighet å håndtere. Så hver person er forskjellig, og man må lære å takle feilene til andre. Selvsagt er dette ikke så enkelt.

Hver mann har visse svakheter som han ikke ønsker å avsløre. For han vil ikke at den andre skal kjenne ham umiddelbart igjen. Han vil stå bedre og bedre med den andre. Jo bedre jeg blir sett av den andre, jo mer verdifull føler jeg meg selv..

Men det er ikke slik. Når jeg ser på meg selv med troens øyne, er jeg bare verdifull når jeg utøver ydmykhet, det vil si å være liten foran den andre. Jeg er en verdifull person hvis jeg er ærlig overfor meg selv og ikke hever meg opp foran den andre.

Vi er alle mennesker som er skapt og ønsket av Gud. Han gjør oss til å være verdifulle. I hans øyne, med troens øyne, bør vi se på oss selv. Det er ikke lett når jeg føler at den andre har så mange evner og talenter, men jeg ikke. Derfor føler jeg meg mindre og mindre og verdiløs.

Men dette er ikke viktig i øynene til Himlenens Far. Han er vår eneste og store kjærlighet, og det er ingenting om det. Han er den største i våre øyne. Når vi oppfyller Hans plan og vilje, føler vi oss fortsatt verdifulle.

Mine elskede barn av faren, jeg har alltid elsket dere, selv om dere gjør feil og tror at dere ikke har klart noe. Så kom til Meg. Jeg vil tilgi deg. Der er sakramentet av Anger. Jeg vil gjenopprette deres sjeler gjennom Min sønn Jesus Kristus slik at de kan bli hvite som snø igjen og motta den helliggende nåden. Da blir dere glade igjen, og dere får takle de andre mer muntert. Den andre venter på din tilgivelse og er glad om du kan tilgi ham. Gå imot ham.

Slik kom du litt mot ham. Han bærer da ikke lenger sin egen byrde. Det ble nå lettere og mindre for ham.

Jeg takker deg, mine elskede barn av faren, fordi dere alltid vil bli trofaste meg overfor. Dette gjør at mitt hjerte ikke blir så trist lenger. Se hvordan få mennesker ønsker å trøste Meg som Himlenens Far. Dere kan gjøre dette, Mine elskede, hvis dere vil være gode og dermed ikke skade Mig.

Jeg vil også se inn i dine glade øyne og se på deg muntert .

Hvis du tar Sakramentet av Anger ofte, lær du å bekjenne gladly.  For da kommer du til Min sønn når du tar Sakramentet av Anger..

Om du bare en gang kunne se hvordan jeg er glad over dine sjeler hvis dere ærlig mottar dette sakramentet. Jeg går imot deg og tar deg i mine armer etter Hellig Bekjennelse .

Kan du forestille deg hvor din kjærlige Far skynder seg mot deg hvis du er villig til å gå til Hellig Bekjennelse? Jeg er og blir din kjærlige Far, som alltid vil leve med dere. Tro Meg, jeg er bare glad for å se inn i dine beredte hjerter og ønsker ingenting annet enn å gjøre deg glade;

Vær velsignet og elsket Mine elskede barn av Faren og Maria med din Himmliske Mor, Seierens Dronning og alle engler i Trefoldigheten på Faderens navn, Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen.

Jeg elsker deg uendelig og vil bo alltid i dine beredte hjerter. Vær åpen for Mine bevis på kjærlighet. Alltid vil jeg bo i dine hjerter og elske dere.