Instruksjoner for dette året 2025
Om sykdommer, pandemier og ukjente viruser

Melder til Marcos Tadeu Teixeira i Jacareí SP, Brasil

lørdag 5. oktober 2013

Sankt Benedikts Dag - Meldeing Kommunisert Til Seeren Marcos Tadeu - Ved Opptredenerne I Jacareí - SP - Brasil - Den 08.04.2007

SANKT BENEDIKT, BØNN FOR OSS!

JACAREÍ, APRIL 8, 2007

PÅSKESØNDAGSSIRKEL

MELDEINGER FRA VÅR FRUE - SANKT BENEDIKT OG SANKT RITA

KOMMUNISERT TIL SEEREN MARCOS TADEU TEIXEIRA

MELDEING FRA VÅR FRUE

"-Marcos, velsignet og kjære sønn! Jeg velsigner deg igjen i dag med alle de høytidelige velsignelser fra MITT uflekkede HJERTE, som på denne dagen har blitt så trøstet og glædet av å se for Meg Min GUDDOMMELIGE oppstandne SØN skinne lysere enn solen!"

Jeg velsigner alle Mine Sønner som har kommet i dag, jeg velsigner dere alle denne øyeblikket. Kjære Barn, fortsett med alle bønnene jeg har befalt dere å gjøre, for de tørker så mye av Mine Tårer og fjerner Tornekronen av smerte fra MITT HJERTE. Fortsett å be, mine små barn, fordi dette året har Jeg store planer med dere, jeg vil gjøre dere til store helgener, men jeg trenger din samarbeid, bønnene dine, lydigheten og ettergivelsen mot Min stemme. For det ønsker jeg at dere ber, at dere gjør en novenne ved å be på rosariekransen daglig følgende bønnen:

"Guddommelig Hjerte av JESUS, gi at jeg kan bli en stor helgen, til Din ære og den for Den Hellige Jomfru Maria."

Om dere ber slik Mine små barn, lover jeg deg at Min sønn JESUS vil gi dere mange nåder og hjelp så dere kan fremskride og stige i helighet. Jeg ønsker stor helhet fra dere, jeg forventer store ting av dere! Dere er meget elsket av Herren og dere kan ikke bli stående i synd. Tingene i verden er ikke for dere, tingene i HIMMELRIKET er for dere. HIMMELRIKET har allerede valgt dere Mine små barn, alt som trengs nå er at dere velger HIMMELRIKET og det den ønsker og har planlagt for dere.

Fortsett å be DEN HELLIGE ROSARIET hver dag, fortsett med alle bønnene jeg har gitt deg og befalt deg å gjøre. MIT uflekkede HJERTE ble meget trøstet av dere på den tiden og også HJERTET TIL MIN SØNN JESUS.

I dag heller jeg ut de rike velsignelser fra MIT UFLEKKEDE OG OPSTANDNE HJERTE, frukter av Mine smerter og Tårer."

BESKJED FRA SANKT BENEDIKT

"Kjære Marcos, jeg Benedikt er så glad for å se deg igjen i dag. Det har vært nesten to måneder siden Rita og jeg kom med Vår Dronning og store Frue, til å velsigne deg på din bursdag og i dag gleder jeg meg over å kunne komme og også velsigne alle disse menneskene som er her.

Bønnfell den Hellige Rosenkransen; rosenkransen førte Meg til himmelen, det var ikke så mange av Mine underverk som førte Meg dit, men den Hellige Rosenkransen. Siden jeg elsket Den Hellige Rosenkransen, bad jeg for ham i huler hvor jeg bodde og deretter også i klosteret; jeg likte å tilbringe mange timer med å be rosenkransen uten noe annet ønsker eller ønske. For Meg var den Hellige Rosenkransen som en honningkake av søt og smakfull honning, som gleder min sjel og gjorde min sjel bare brenne og fange fyr for kjærlighet til Gud og Den Allershelligste Jomfru Maria. Hvor mange ganger hun besøkte Meg under bevisstheten av rosenkransen, for å vise sin takknemlighet og forkjærlighet for denne aller helligste og mektige bønnen.Himmelen, himmelen ble nær og tilgjengelig for meg, takket være den Hellige Rosenkransen. Hvor mange nåder Den Hellige Rosenkrans har gitt Meg, hvor mange velsignelser og åndelige lys Den Hellige Rosenkrans har strålt over Mig. Jeg er så takknemlig mot den Hellige Rosenkransen; jeg er så takknemlig til Min Dronning og Frue som ga oss det, som gav det til hele menneskeheten.

Jeg ønsker at du skal bli svært oppildnet av kjærlighet for den Hellige Rosenkransen; jeg ønsker at du be ham fromt og ivrig, hver gang du kan på knærne og utøse rike tårer av takknemlighet til Frue for å ha gitt det til hele menneskeheten.

Den Hellige Rosenkransen er den største lyst, den største pris og gave som Jomfru Maria har gitt verden etter at Ordet ble kjøtt. Oh, Ja! I hver perle av rosenkransen tørker du en Tåre fra Guds Mor og samtidig mottar du en ny nåde fra henne. Hver gang du uttaler de aller helligste og underbare, hellige ord 'Vær hilset Maria full av nåd' vil et strål av nåde strømme ut fra den velsignede jomfruen og synke ned på dine sjeler.

Bønnfell Den Hellige Rosenkransen, bønnfell også alle bønner som hun har gitt deg; for disse bønner ødelegger Satan og demonene og fører mange sjeler ut av deres grep og blir omvendt og frelst.

Jeg, Benedict gir dere fred, jeg etterlater dere fred og lover min konstante beskyttelse for deg som kommer Hit på dette hellige stedet alltid og som er her ved Frueens føtter trøstende henne; du er mine brødre, du er mine beskyttere, du er eie av meg og jeg vil vokte og forsvare dere slik.

BESKJED FRA DEN HELLIGE RITA AV CASSIA

"-Marcos... Velsignet Marcos JEG, RITA DE CASSIA, tjeneren til HERREN og av MARIA SANTÍSSIMA, RITA av Smertene og av de Smertefulle HERRENS og av den FRUENS, JEG gir deg Min velsignelse i dag og til alle som er her også Min velsignelse... Elsk Passionen til JESUS, ær det mer, betrakt det mer. Gjør spesielt på fredager en spesiell hilsning til Passjonen til JESUS og dyrkelsen av det HELLIGE KORSET. Prøv å meditere hver fredag over de RENSELSENE til vår HERRE JESUS KRISTUS, prøv hvert fredag også å meditere over plagens til den FRUEN AV Smerter. Passjonen til KRISTUS er det største bok om hellighet som finnes, i den finner man lærdom for alle menn og for alle situasjoner i livet.

I Passionen til JESUS fant Jeg all Min glede og all Min fred.... I Passjonen til JESUS fant Jeg all Min styrke og all Min Kjærlighet.... I Passjonen til JESUS og av MARIA fant Jeg alt Min trøst og all Min glede....

Du vil finne det også, hvis du helliger deg hver fredag til å meditere over lidelsene til vår HERRE og den MOR AV Smerter, selv om bare i minst ti små minutter.

Prøv... prøv på lørdager å vie lørdag ettermiddagen til den FRUEN av Smerter som HUN selv ba deg om i går. Adlyd disse Budskapene fra GUDS MOR, og du vil få velsignelsen til GUD, i dine sjeler og i ditt liv...

Sannelig sier jeg deg, alt det du ber om på lørdagsetteren under bønn og tilbedelse av SORGENS FRUE, vil bli innvilget, så lenge det ikke står i strid med GUDS vilje og fører dine sjeler bort fra HIM. Alt som blir bedt om på lørdagsetteren under bønn til SORGENS FRUE, vil hun innvilge deg, og VÅR HERRE JESUS KRISTUS vil gi det til deg, fordi HAN mer enn noensinne ønsker å se HANS HELLIGE MOR trøstet-elsket av alle Hans Barn.

Dette stedet er hellig, HIMMELRIKET berører her jorden. Helgener og engler befolker og bor på dette sted dag og natt. Kom hit og slutt deg til oss i bønn slik at vi med én stemme kan dyrke GUD, velsigne Hans navn og navnet på Hans HELLIGE MOR, og elske og ære dem med særskilt kjærlighet, elskov og fromhet.

Sannelig sier jeg deg, den som forsvarer dette stedet ved å redde andre sjeler, vil forutbestemme sin egen sjel til frelse. JEG RITA, skal forsvare deg, jeg skal alltid hjelpe deg, be mer til meg, husk spesielt på mig den 22. av hver måned og husk BENEDITO spesielt den 4. av hver måned med særskilte bøner. På disse dagene snakk mere med oss, bed til oss, kom til foten av våre bilder slik at vi der kan fylle deg med Nåder... Ingen nåde vil bli nektet der, du skal ha fri og full adgang til alle dem, du skal høste så mange nåder som du kan båre, så mange nåder som du kan innsamle....

Sannelig sier jeg deg, etterlikn meg i aksepten av lidelser og i overensstemmelsen med lidelsene, med plagene og angsten i dette livet. Dette liv går fort forbi, og smerte og lidelse vil ikke vare evig hvis du vet hvordan du skal bruke dem til din egen fordel ved å akseptere dem som sanne trinn på den hellige stigen som fører deg til HIMMELRIKET.

Vi velsigner nå alle dere og ønsker dere Fred..."

Den hellige Benedikt den More

Født: 31. mars 1524 i Sicilia, Italia

Død: 4. april 1589 i Palermo, Italia

Liturgisk festdag : 5. oktober

Vernehelgen: for kokker

Sankt Benedikt OFM (Sicilia, 31. mars 1524 - Palermo, 4. april 1589) (Sankt Benedikt den svarte eller Sankt Benedikt den afrikanske eller Sankt Benedikt den more).

Noen versjoner sier at han ble født i Sicilia, sørlige Italia, i 1524 i en fattig familie og var etterkommer av slaver fra Etiopia.

Andre versjoner sier at han var en slave fanget i Nord-Afrika, noe som var svært vanlig i sørlige Italia på denne tiden.

I dette tilfellet ville han være av maurisk opprinnelse, ikke etiopisk.

Uansett regner alle med at han hadde kallenavnet "maur" på grunn av fargen på hans hud.

Han var sauegjeter og bonde.

Allerede i en alder av 18 hadde han bestemt seg for å vie seg til Guds tjeneste, og ved 21 år inviterte en munk fra eremittbrødrene av St. Fransiskus av Assisi ham til å leve blant dem, og han aksepterte.

Han tok løfter om fattigdom, lydighet og kyskhet og gikk alltid barfotet på gatene og sov på bakken uten dekk.

KLOSTRET HVOR SANKT BENEDIKT BODDE

Han var svært etterspurt av folkene, som ønsket å høre hans råd og be ham om bønn.

I oppfyllelse av sitt løfte om lydighet, ble han etter 17 år blant eremittene tildelt rollen som kokk i klosteret.

Hans fromhet, visdom og hellighet førte til at hans brødre i fellesskapet valgte ham til overhode for Klosteret, selv om han var analfabetisk og lekkmann, siden han ikke hadde blitt ordinert til prest.

Hans brødre anså ham som opplyst av Den Hellige Ånd, for han gjorde mange profetier.

Ved slutten av hans tildelte tid som overhode tok han igjen opp sine aktiviteter i klosterkjøkkenet med stor ydmykhet men med glede.

Alltid opptatt av de fattigere enn seg selv, dem som ikke engang hadde sin daglige mat, tok han noen forsyninger fra klosteret, skjulte dem inne i sine klær og ga dem til de sultne som fylte gatene i byene.

Tradisjonen forteller at på en av disse turer overrasket den nye overhodet for Klosteret ham og spørte,

"Hva skjuler du der under kappe din, bror Benedikt?"

Og den hellige svarte ydmykt, "Roser, min herre!" og da han åpnet kappen dukket det opp roser av stor skjønnhet, ikke maten som overhodet mistanket.

Sankt Benedikt døde i en alder av 65 år den 4. april 1589 i Palermo, Italia.

På døren til hans celle i Klosteret Santa Maria de Jesus i Palermo er det en plakett med innskriften på italiensk som angir at dette var Sankt Benedikts Celle og under datoene 1524-1589 for å angi fødsels- og dødåret.

Noen forfattere oppgir 1526 som hans fødselår, men munkene i Klosteret St. Maria av Jesus regner datoen 1524 for å være den korrekte.

Hver år etter påske er det en messe og fest til hans ære i den portugisiske byen Coval, kommune Santa Comba Dão.

EN ANNEN FORTELLING

Det er året 1589. I en fattig celle i fransiskanerklosteret Santa Maria de Jesus, tre kilometer utenfor Palermo, sørlige Italia, observerer sykepleieren legebroren, en analfabet mann, gjøre noen bevegelser på smerteleiet han har ligget på i to måneder.

Ansiktet hans, slitt av utmattelsen fra 63 års intense apostoliske aktiviteter, lyser opp et øyeblikk. Munnen åpner seg og øynene blir stille og ekstasefullt. "Det er slutt, broren krysser tærskelen til evigheten," tenkte sykepleieren. Og han skynder seg for å kalle andre munker til de siste bønnene for den døende.

Den sjuke mannen forteller imidlertid, når ekstasen er over og sykepleieren har returnert: " Bli ikke bekymret. Jeg vil gi deg beskjed om dagen og tiden for min død. Jeg skal dø 4. april ".

Til hvilket sykepleieren svarer, " Står det ikke i denne huset!"

For han visste godt den ekstraordinære berømmelse av helgenhet til denne munken, som var så stor overalt mens han ennå levde, at man sjeldent finner noe likt i kirkens historie.

- " Du kan være trygg, ingen vil komme," sa helgenen. Begge spådommene oppfyltes bokstavelig talt.

I virkeligheten var det en stor tilstrømning av folk på dødsdagen og begravelsen for festen til den guddommelige i en kirke av Den Hellige Ånd utenfor Palermo, så ingen kom til klosteret.

På fastsatt dag mottok helgenen trøsten fra kirkens sakramenter: skriftemål, nattverd, siste olje, inkludert den pavelige velsignelsen.

Den sjuke mannen setter seg opp i sengen og, med blikket rettet mot himmelen, ber og betrakter. Han kaller på sine vernehelgener: Sankt Frans av Assisi, erkeengel Mikael og apostlene Sankt Peter og Sankt Paul.

På et visst øyeblikk under bønnene, og etter en syning av Sankta Ursula, utbrer Benedikt - det var navnet på den døende mannen - med høyt stemme: " I dine hender, Herre, overlever jeg min ånd ". Deretter legger han seg ned, lukker øynene og tar sin siste pust.

RELIKVIER: KLÆR BÅRET AV BENEDIKT

På det samme øyeblikket, ikke langt unna derfra, hørte Benedita Nastasi, 10 år gammel og niese av helgenen, en due som hadde kommet inn i huset. Hun hørt sin onkels stemme:

- " Benedita, du vil ha noe derfra.

- " Derfra, hvor, min onkel?" - spør jenta.

- "Fra himmelen, mitt barn" "- fullfører den kjente stemmen. Og lille due forsvinner...

Vår meget populære helgen Benedikt Svart ble kalt Benedikt av San Filadelfo, fordi det var navnet på stedet (i dag San Fratello) nær Messina (Sicilia), hvor han ble født i 1526. Han var sønn av etiopiske slaver kjøpt av Manasseri-familien.

Det er kjent at helgenen var en gjeter, senere ble han en eremitt. For å følge en ordre fra paven sluttet han seg til Fransiskanerordenen som lekkbroder i klosteret Santa Maria de Jesus, nær Palermo.

Der ble han kjent som en mirakuløs kokk, fordi engler fra himmelen ofte kom ned for å hjelpe ham med matlagingen.

Selv om han var utdannet og bare lekkbroder, så var det gaver og karismer som Guds providens hadde pyntet hans sjel med at han ble valgt til overste og mester for novisene i klosteret.

Etter eksemplet fra den serafiske far St. Francis, sin grunnlegger, utgjør de utallige mirakler og under som allerede på livstid ble utført av St. Benedict også sanne fioretti. Det er umulig å nevne dem alle. Alt vi kan gjøre nå er å nevne minst noen få.

Helbredelse fra kreft

Før han slo seg ned i klosteret Santa Maria, levde Benedict et eremittliv i Nazana i åtte år og i Mancusa i Palermo-regionen.

Så var hans rykte for hellighet allerede høyt. En dag da han passerte gjennom Mancusa, ble han kalt til å se på en syk kvinne i et husrom. "Jeg kan ikke gjøre mye for henne, fordi jeg er ingen prest. Men jeg kan besøke henne og be for henne," svarte han.

"Hjelp meg, brødre!" ropte den fattige kvinnen, plaget av kreft i brystet sitt som spredde seg fryktsomt. "Gi meg en velsignelse for Guds skyld!"

Rørt av den syke kvinnens smerte og slektningenes angst, nærmet helgenen seg sengen, bad med alle til stede, oppmuntret den syke kvinne til å ha tro på Gud, og deretter, etter hennes ønske, tegnet tegnet av kors over såret i brystet hennes. Øyeblikkelig ble hun helbredet, bare et arr igjen !

Kort tid etter trakk Benedict seg tilbake for å unngå takk eller ros.

Oppstandelse av de døde

En gang kom fire damer fra Palermo - Eulalia, Lucrezia, Francesca og Eleonora, den siste med sitt fem måneder gamle barn i armen til å besøke helgenen i klosteret Santa Maria.

På vei tilbake til byen, fremdeles nær klosteret, kipper vognen og knuser barnet som døde øyeblikkelig. Brødrene kom dem til unnsetning, og Benedict sto overfor den jammerverdige scenen av moren omfavner det formløse lille kroppen.

Benedict gikk mot dem og sa: "Slutt å gråte. Barnet er ikke død; du kan mate den."

De rundt trodde at helgenen var vanvittig. Likevel, så snart moren hadde lyttet til ham, begynte barnet å smile, og alle sto forbløffet.

Et lignende hendelse skjedde med sønnen av John George Russo. Under et besøk ved klosteret sammen med sin kone og noen slektninger, falt vognen de reiste i ned fra en bro, og barnet ble knust.

"Ha stor tillit til Vår Frue. La oss be." Denne appellen om mellomkomst av den salige jomfru var dessuten et fast trekk i alle helgen Benediktus' innsats.

Alle knelte ned og begynte å be; deretter åpnet barnet øynene sine, våknet fra dødens søvn.

Selv før han ble en eremitt - og kanskje var dette det første mirakel som helgen Benedikt utførte - ble et død barn ført frem for ham.

Sorgfull tok den hellige det livløse kroppen i sin venstre arm, og med høyre hånd gjorde han tegnet av kors over den lille frostbittede pannen. Etter at de tilstedeværende hadde bedt Fader vår og Hail Mary, skjedde miraklet om oppstandelsen!

Blomstermirakel

Helgen Benedikt hadde vanen å samle opp matrestene fra klosteret i sin kjøkkenlomme, for senere å dele dem ut til de fattige.

En gang møtte helgenen visekonge av Sicilia, biskop Marcantonio Colonna, som, tiltalt av ryktet om hans hellighet, kom for å besøke ham. Nyfiken spørte den berømte besøkeren Benedikt hva han bar så forsiktig.

Han åpnet bare lommen sin og viste ... blomster, så friske og duftende at visekonge tok dem med til alteret i hans private kapell.

Fisk som kommer frem og brød som formerer seg

En gang var klosterets forråd tomt. Det var vinter, og det regnet i strømmer. Og de religiøse kunne ikke engang gå ut for å betle.

Benedikt ba en munk som hjalp ham i kjøkkenet om å åpne De hellige evangelier på et tilfeldig sted og lese det som sto skrevet. Følgende passage ble lest: "Sørg ikke for livet ditt, hva du skal spise, eller for kroppen din, hva du skal kle deg i. Se på fuglene i himmelen; de såer ikke, de høster ikke inn og samler ikke opp i lader. Og likevel gir deres himmeliske Far dem mat" (Mt 6:25-26).

Opplyst av disse ord og rørt av hans heroisk tillit til Forseelsen, satte den hellige i gang. Han fylte hver gryte, panna og store beholder i klosteret med vann. Neste morgen var de fullt av friskt fisk, mange av dem levende.

En annen gang da Benedikt, som da var overhode for brødrene, befalte brorportieren Vito da Girgenti å dele ut brød til de fattige, så de religiøse at køen var enorm og reserverte noen brød i bunnen av kurven for munkene.

Saken kom Benedikt til kjennskap. Han kalte brorportieren tilbake og befalte ham å kalle alle de fattige som hadde gått tomt for brød: "Gi de fattige alt i kurven - Benedict beordret - fordi Forseelsen vil hjelpe oss."

Ved å lyde, merket bror Vito med forbauselse at brødet i kurven ikke lenger gikk tomt; jo mere han tok ut, desto mer dukket opp !

De tilbakefallende munkene

En gang besluttet tre noviser å rømme fra klosteret og returnere hjem. Ved daggry kletter de over muren, og på gaten, mens de synger seier for sin pseudo-fasade, ser de en figur som kommer mot dem. Det var bror Benedikt, som spør: "Hva ligger dere her i denne timen? Gå tilbake til klosteret umiddelbart!" Og han rådet dem å be mye om bestandighet i deres kall.

Måneder senere faller de igjen for fristelsen til å flykte, og de tar stor omsorg for at ingen får vite noe. Når de igjen kommer ut på gaten, står de ansikt til ansikt med Brødre Benedictus, som sprekker armer sine og sier: "Stopp der! Hvor tror dere du går?" De tre ser et tegn fra Gud om å holde ut, de ber den hellige om tilgivelse, lovende ikke å gjenta feilen.

" Den Hellige, Den Hellige. ..

Med hver mirakel som skjedde, strømmet folk til klosterporten, ropte og priste helgenen. Hans popularitet og dyrkelse ble så stor at han en gang forstyrret en "Corpus Christi"-prosesjon. På den anledningen deltok brødrene i prosessen fra Palermo-katedralen.

Og St. Benedictus ble utpekt til å bære prosesjonskorset, i spissen av prosessen. Når han fikserte blikket sitt på den korsfestede, følte han seg rapt i kjærlighet for vår Herre og gikk inn i ekstase. Hans kropp begynte å glide sakte uten at hans føtter rørte seg.

Når de så det, brøt folk ut i rop av beundring: "Se på helgenen, helgenen!" Prosessjonslinjene ble fullstendig uorganisert. De som sto for orden skrek at folk skulle stille seg opp. Men det var ingen måte, og prosessen fortsatte snart tilbake til katedralen...

Den ukorrumpte kroppen

Når, etter feiringen av den guddommelige Hellige Ånd, folk fikk vite at Benedictus var død og allerede gravlagt, gikk de alle til Santa Maria de Jesus. Graven lå på et sted med vanskelig adkomst, og det store antallet pilegrimer forstyrret livet til brødrene. Og deres tall økte hver dag, i forhold som nyheten om miraklene ved graven spredte seg.

De begynte å be om relikvier av helgenen. Hans klær og sengklær ble gjort til striper. Selv hans seng og madras ble redusert til små stykker, ivrig etterspurt av besøkende.

Den 7. mai 1592, tre år etter hans død, ble kroppen hans, uforvoktet og utstrålte søt duft, plassert i en installert i en åpen hule i en vegg av sakristiet til kirken St. Mary of Jesus. Men sakristiet ble snart et kapell, med folk som sang, bad og gjorde løfter. Dette skjedde i nitten år på rad.

Den 3. oktober 1611, med kardinal Doria til stede, ble St. Benedicts kropp igjen flyttet til en prangende krystallurne i et sideskapell av kirken Santa Maria de Jesus selv, i det gamle fransiskanske klosteret, tre kilometer fra Palermo, en by som, enda før den offisielle anerkjennelsen av Kirken, tok ham som sin skytshelgen i 1652.

Saint Benedict ble erklært salig i 1763 av Clement XIII og kanonisert av pave Pius VII den 25. mai 1807.

Dyrkelse i Brasil

Delstaten Bahia var pioneren i dyrkelsen av Saint Benedict på brasiliansk jord.

Allerede før hans kanonisering fantes det et brorskap til hans ære der. Samtidig slo dyrkelsen av helgenen dypt rot i Maranhão.

Billeder av Saint Benedict er kjent for å ha eksistert minst siden 1680 i Olinda, Recife, Igaraçu (PE), Belém do Pará og Rio de Janeiro.

Det samme gjaldt for São Paulo. En århundre før han ble erklært helgen av Kirken, ble han allerede tilbedt som slik i kirkene besøkt av medlemmene av den ærvverdige brorskapet Venerable Brotherhood of Nossa Senhora do Rosário dos Homens Pretos (1707). Og i dag er dyrkelsen av helgenen et nasjonalt fenomen. Det mangler ikke på menigheter, kapeller eller minst ett alter med bilde av den svarte helgen over hele Brasil.

BØN

O GUD, SOM I DEN HELLIGE BENEDIKT DEN SVARTE,

VISER DINE UNDERVERK,

KALLER TIL DIN KIRKE

MENN AV ALLE FOLK, RASE OG NASJONER,

GI GJENNOM DERES FORBØNN,

AT ALLE,

SOM ER BLITT DINE SØNNER OG DØTRE GJENNOM DÅPEN, LEVER SAMMEN SOM SANNE BRØDRE OG SØSTRE.

GJENNOM VÅR HERRE JESUS KRISTUS, DIN SØN, I ENHETEN AV DEN HELLIGE ÅND.

AMEN

JEG PRISER OG VELSIGNER DEG, MIN FADER,

HIMMELENS OG JORDENS HERRE,