torsdag 30. august 2012

Nødroppring fra Gud Fader til menneskeheten!

Alt er planlagt for å destabilisere freden!

Mitt arv, Guds folk, fred være med dere!

Freden blant mennene er på vei å ta slutt. Et plutselig hendelse vil endre skjebnen til menneskeheten. Døden av en av verdens konger vil få krig til å bryte ut. Alt er planlagt for å destabilisere freden! Nasjoner vil angripe hverandre, kaoset vil ta over menneskeheten, og den tredje delen vil forsvinne.

Mitt skapelse vil kle seg i sorg på grunn av tapet av så mange sjeler; himmelen vil gråte, og menneskeheten begynner sin kalvari! Ve dere, Jerusalem, som ikke ville lyttes til meg! Ve dere, Israel, for din skjebne er beseglet! Dine åser blir okkupert av dine fiender, og dine allierte klarer ikke forsvare deg. Din tid har kommet! De mest mektige nasjonene vil usurpere jorden og rikdommene dine, og krigens skrik vil få dere til å ryste.

Oh Jerusalem! Du vendte rygg mot din Frelser, og gjennom dine gater rann Blodet av min Eneste Sønn. Uskyldig blod som bærer det barna dine i går og vil være skamme og sorg for deg i morgen. For deg, oh Israel, skal mitt skapelse lide! Dine angster om makt og ekspansjonistiske planer blir vendt mot dere selv! I stedet for lykkelige sanger og seiersglede, vil barna dine gråte over fallet ditt. Hør igjen ropen til Min Sønn: Jerusalem, Jerusalem som dreper profetene sine og stener dem som sendes til deg! Hvor mange ganger har jeg ønsket å samle barnene dine sammen som en høne samler kyllingene under vingene hennes, men dere ville ikke det! Se at huset ditt blir forlatt. Jeg sier til dere: og se meg ikke før dere sier: Velsignet er Han som kommer i Herrens navn! (Matteus 23-39).

Oh Jerusalem ligger øde og trist, stukt av forsakelse; de som akklamerte navnet ditt i går, ligger nå i støvet, er glemt! Alle har vendt deg ryggen og levert deg over til fiendene dine. Nasjoner synger en klagesang for den som ikke lenger er datter av mitt folk! Alt fortid blir gjentatt: menneskeheten beveger seg mellom glæde og sorg; intet er evig i denne forgjengelige verden, hva var i går finnes ikke mer i dag.

Hver dødelige er gress, all dens herlighet som blomst på marken. Grasset visner, blommene falmer, men Ordet vår Gud består for evig. (Jesaja 40, 6-8)

Jeg sier til dere dødelige at den store nåden min er på vei å gi plass til rettferdigheten min. Spill ikke bort tid med verdens tomheter, samles i bønn så snart som mulig og be om frelsen av sjelene dine, for tiden for Guds rettferdighet knokler ved døren. Vær i fred, mennesker av god vilje. Din Far, Jahveh, Herre over alle nasjoner.

Gjør mine budskap kjent til jordens ytterste grenser