mandag 4. oktober 2021
Mange rosenkranser trengs for at verden skal konvertere
Beskjed til Valentina Papagna i Sydney, Australia
I morgen da jeg bad, kom engelen og sa: «Jeg har en beskjed fra den salige moren og vår Herre; de vil at du skal følge med meg for de ønsker å snakke med deg.»
Plutselig kom vi til himmelen hvor den salige mor Maria, Den Allershelleste, ventet på oss. Salige Mor og jeg omfavnet hverandre kjærlig, og så gikk vi arm i arm gjennom den himmelske hagen. Vi kom frem til et vakkert, stort og romslig bygg. Vi gikk inn i bygget, og inne var det de mest elegante kremfargede sofaer laget av en myk, vakkert vevd stoff. Sittende på disse vakre sofane, i små grupper, var himmelske mennesker, alle kvinner.
Salige Mor sa: «Jeg vil at du skal møte noen av mine himmelske barn. Disse er de som du bad og lidt for.»
Når jeg så på dem, sa jeg: «Det er så bra.» Mens disse sjelene var i skjærsilden, forsto jeg at jeg tilbød bønn, messer og mitt lide for deres frigjøring. De er nå hjemme hos seg selv i evigheten i himmelen.
Salige Mor underholdt oss alle, snakket med oss alle. Jeg kunne høre noen av de himmelske kvinnene snakke fransk til henne.
Jeg sa: «Oh salige mor, du snakker fransk!»
Hun sa: «Jeg snakker alle språk.»
Salige Mor satte seg da ned på en av de vakre sofane, og mens hun gjorde det, ba hun meg om å sitte ved siden av henne.
Deretter plasserte hun saktnt et barn i mine armer. Barnet var omkring to år gammelt, kledd i en liten hvit drakt. Mens salige mor delte sin tale med oss alle, sov barnet inn i mine armer.
Jeg sa: «Salige Mor, det er så fredfullt her at den lille babyen sovn.»
Deretter sto salige mor opp og sa til meg: «Valentina, min datter, bring barnet hit.» Jeg fulgte henne over på den andre siden, hvor sofane var litt større. Saktnt tok hun barnet fra mine armer og plasserte det på en stor pute for å sove.
Jeg merket at barnet ikke hadde noe børstøtte på seg, så jeg sa: «Barnet trenger et børstøtte.»
Salige Mor smilet og sa: «Ingen behov for børstøtter. Barnet trenger ingen børstøtter fordi dette er himmelen; alt her er rent og perfekt.»
Maria Den Allershelleste vendte seg da til meg og sa: «Inget underlig at min sønn elsker deg så mye. Du er hans favoritt; du er så ydmyk og enkel.»
Jeg sa: «Salige Mor, hvor er Herre Jesus? Jeg savner Ham veldig mye.»
Hun svarte: «Han er overalt, så vær ikke trist; Han elsker deg så mye. Vi elsker deg også meget. Vi bringer ofte deg hit fordi vi vet hvordan du savner å kunne gå i kirken. Men i dag gir han meg privilegiet til å snakke med deg.»
Mor Maria satte seg da ned igjen, blant de andre hellige kvinnene.
Jeg så at det plutselig dukket opp et hvitt ark papir i hennes hånd med skrift på.
Jeg sto foran den salige jomfru, og hun sa, “Valentina, min datter, budskapet jeg ga deg 1. oktober til å dele blant menneskene, holder du fortsatt tilbake. Vi vil at du skal publisere det og dele det blant folk. Verdens synd er økende, og den spredder seg som en uhelbredelig sykdom; hvordan jeg ber mine barn om å endre seg og vende til Gud. Nå er menneskeheten under djevelens slaveri, og han fører dere alle nøyaktig dit han vil ha dere.”
Jeg følte meg så forferdelig da den salige jomfru fortalte meg dette om å holde på himmelske budskap.
Hun sa, “Si folk at de må ta våre budskap alvorlig. Dette er våre advarseler. En stor katastrofe står for døren til menneskeheten hvis de ikke omvender seg og angrer sine synder. Jeg gråter over mine barn; så mange dør og mister selv sin sjel fordi de dør uangret.Jeg ble betrodd, og jeg arver å være moren til alle mine barn. Mitt hjerte er sørgende når jeg ser barna mine rives fra meg, barn som jeg vil bringe til deres himmelske hjem.”
Den salige jomfru var svært, svært trist mens hun fortalte meg alt dette om hennes barn på jord.
Hun sa, “Jeg ber mine trofaste barn om å si mange rosarier denne måneden, særlig nå i oktober. Jeg er dronningen av den aller helligste rosarien.”
“Valentina, si folk at de skal si mange rosarier for at verden skal omvende seg.”
Det hvite arket papir som vår salige mor hadde i hendes hånd var budskapet hun ga meg til verden. Mens hun leste fra dette papiret, merket jeg at det skinn av et glitrende gyllent lys overalt, slik at jeg nesten ikke kunne se skrevet teksten på grunn av den lystrøkene. Det var så vakkert.
De himmelske menneskene lyttet alle til vår salige mor mens hun talte, og ved å observere det lysende papiret, var de forundret og beundret, liksom jeg gjorde, hvor hellig Guds ord er.
Vår salige mor forklarte, “Dette er budskapet til Valentina; hun måtte spre det videre til andre på jorden.”
De himmelske menneskene sa, “Oh, hvordan du har privilegium!”
Den salige mor tillot meg å snakke med de hellige kvinnene siden vi alle var nær hverandre. Jeg spørte dem, “Har dere slektninger her i himmelen?”
En dame svarte, “Ja, jeg har min mann her i himmelen.” Andre sa at de hadde barn i himmelen.
Jeg spørte dem, “Men møter dere ikke hverandre? Ser dere på hverandre?”
De svarte, “Oh ja, av og til ser vi hverandre, men her i himmelen lever vi ikke jordisk; vi er blandet med andre mennesker fordi vi elsker hverandre. Vi lever som en familie.”
Takk, min vakre mor, for ditt hellige budskap og advarsel til oss. Jeg ber at folk vil ta dem alvorlig.