torsdag 7. juni 2012
Høy styrke Corpus Christi.
Den himmelske Fader taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskapellet i Æreshuset i Mellatz gjennom sitt instrument og datter Anne.
I Navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd Amen. Den himmelske Fader vil tale i dag, på denne festdagen, i huskapellet her i Mellatz. Flokker av engler hadde dukket opp i ni kor. De var her for å trøste Jesus fordi den himmelske Fader ikke ønsket å la Ham være uten trøst på denne dagen. Han gav Ham en underbar dag full av ære, i dette huset med ære, i Farens hus. Den salige Moren var festlig kledd i et vakkert kappe. Hennes krone var satt inn med mange edelsteiner, også rosariet. Englene sang Gloria og Agnus Dei under den hellige offermessen. Mange helgener kunne ses, som også kunne nyte denne festivalen. Altaret hele var dyppet i gull og sølv.
Veien til korset ble opplyst igjen og igjen - ikke bare Veien til korsets lidelse, men også av glede. Den 15. stasjonen, opstandelsen, badet i glitrende lys, som om Jesus akkurat var reist fra de døde. Han bar et snøhvitt festlig kappe. Den salige Moren, full av glede fordi Hun hadde overvunnet all smerte, vendte seg med kjærlighet og takknemlighet til sin Sønn, som hadde overlevert alt. Den salige Moren i gangen var også kledd i et hvitt kappe. Hun bar en hvit rosarie i hånden. Hennes krone var innvevd med mange diamanter. Alt glimtet ved henne.
Den himmelske Fader vil tale i dag: Jeg, den himmelske Fader, taler nå på dette øyeblikket, denne store festdagen, gjennom mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i Min vilje og gjentar bare ord som kommer fra Meg.
Min elskede datter, jeg har vist deg i dag festdagen til min Sønn. Ja, for dem som tror og for dem som har deltatt på en Tridentinsk messe for ofrene av Pius V, de kan nyte denne dagen. Du kan takke i Æreshuset, fordi dette er hvor denne store festivalen, Corpus Christi-festen, kunne feires.
Men, mine kjære barn, det var en sorgedag og ikke en festdag for min sønn. Han gråt, og tårer rant nedover ansiktet hans. Han måtte føle så mye sorg og smert i dag på denne æresdagen. Hvem ble båret gjennom gatene i dag? Ikke han! Et stykke brød. Mer var ikke inkludert i modernismens monstranser. Troende knelte heller ikke ned. Og jeg er takknemlig for at ingen knelte for et stykke brød. Min sønn lot seg ikke transformere i hendene på disse moderne prestene. Han var ikke tilstede ved disse alterne, som ble bygget til hans ære. Han ble gjort latterlig. Han ble spottet ved disse alterne. Jeg, den himmelske Faderen, måtte trøste ham om at intet igjen var igjen av denne festdagen utenfor spot og hån. Dette ble gitt ham i overflod. Prestene som stoppet ved disse alterne trodde ikke på han i Trefoldigheten i det hele tatt. De tilbad min sønn heller ikke. De tilbød ham et spekter i dag, på denne store festdagen for Corpus Christi-festen.
Ja, mine kjære, dette er hva som blir igjen av denne kirken: Spott og latter. Tornerosenes torner ble stakk enda dypere inn i hodet til min sønn. Han følte piskeslagene på nytt. Vanhelligelser ble gitt ham. Dette har aldri vært en glade dag for han i dag. Det var en sorgedag. Himmelen er full av sorg. Englene gråter over ham. Og troende? Troer de på prestene som tilbyr dem dette spekteret? Troer de ennå når du spidder et stykke flatbrød og bærer det gjennom gatene? Kan man da tro på det helligste av alt? Og intervenerte Hyrden hvor min sønn ble så spottet? Intervenerte han på noen måte og forbød disse prestene? Er det noe intervensjon i dag når dette stykke brød bæres gjennom gatene uten å tro at det skal inneholde min sønn med Gud og menneskene overalt der modernismen er? Nei! Det blir bare brød. Mine prester er avfallne prester som har falt fra troen. Mine hyrder har også falt fra troen, og selv min øverste hyrde setter ikke et godt eksempel. Han bærer mye på seg og kunne gjøre opp for mye. Jeg lengter fremdeles etter hans hart, som er så hardt og så stivnaktig. Frimurerne omgir ham fortsatt. Han bedrar de troende. Han leder dem videre bort fra veien og tilbyr dem et spekter gjennom sitt eksempel på kommunionen. Min sønn vil ikke bli transformert i hendene hans heller. Han kan ikke, fordi denne alvorlige synden ikke angres og trekkes tilbake; imot blir den stadig mer ondskapsfull.
Djevelen raser i Vatikanet. Djevelen sirkler rundt min overste hyrde utnevnt av meg. Han er glad for at han klarte å nå toppen. Han ønsket å betøre denne overste hyrden med listige blikker og listefulle og svikefulle leker. Og han så gjennom ingenting. Han har gått gjennom alt som ble krevd av ham, og fremdeles føler han intet av min sannhet og spredder meg på ingen måte. På alle steder lar han Meg bli latterliggjort, og prestene som tilbyr ham det verste spekter, setter han ikke en stopp for.
Skal Min sønn kunne feire denne dagen? «Nei,» sier min sønn. «Kjær far, dette har blitt den verste sørgedagen for Meg. For alt jeg døde og alt jeg ønsket å frelse, men hvor mange, opp til min overste hyrde, har avvist disse nådene. De har ikke akseptert dem; i stedet fortsetter de å fornærme meg og spotte meg på den alvorligste måte. Og alle jeg elsker, alle prestene opp til Min Overste Hyrde. Jeg lider alt dette i Min lille budbringer Anne.» Der lider Min Sønn med Sin Far, med den kjære Guds Mor og Den Hellige Ånd all fornærmelse, all forakt og all tung lidelse på denne store dagen, sørgedagen.
Min budbringer kan ikke være glad for denne dagen. Hun kan bare se det som en sørgedag. Hvordan skal hun le eller gledes i livet denne dagen når Min Sønn Jesus Kristus lider den verste smerte i henne?
Min lille, pass på deg selv De vil fortsette å spotte deg. Men i dag fikk du lov til å motta en ung prest som er på vei mot helgenskap. Du fikk oppleve at det ikke bare finnes prester som forakter Min Sønn og setter Ham ved Siden av, men det finnes fremdeles prester som elsker Ham, som ut fra kjærlighet til Ham gjør alt, gir alt, selv giver seg selv. Du fikk oppleve dette. Jeg kunne gi deg denne gave i dag for at du ikke skal lide over mål som menneske, fordi din sjel gråter og klager og sørger.
Men jeg elsker deg, min lille en, fordi du lider denne dagen med Min Søn. Dere, Min lille flokk, leder alt. Kunde dere da vente at jeg skulle ta vekk lidelsen din på denne dag når Min Søn lider den største sorge? Vilte ikke dere lide der? Prøvde dere å være glad? Nei! Dere må lide gjennom alt dette. Og takknemlig har du akseptert og båret det. Ja, du hadde det vanskelig. Jeg vet om din lidelse i ditt hjerte. Jeg vet hvordan ditt hjerte ser ut. Jeg kan se inn i de dybeste djupene av sjelen din, men jeg er en god far, jeg vet hva jeg gjør. Jeg vet at jeg vil fortsette å lede deg på denne veien til hellighet, og dette hører til lidelsen av korset. Der er frelse i det! Lidelse og glede hører sammen. Men akkurat nå kan jeg ikke gi deg disse nydelsene. Du vet at den nye presteskap må lides igjen i ditt hjerte gjennom Min Søn Jesus Kristus fordi du vet om de mange prester som forakter Ham så mye, som spøker med Ham, som har tatt av seg sine prestelige klær siden lenge, som ikke tror på Han i det hele talt, som ikke elsker Ham, som ikke lover Ham, men synger spottsanger om Ham. Nå må Han gå denne korsveien i deg, min lille en.
Og andre som vil oppleve denne verdensmisjonen vil også føle sorgen. De vil være villige til å gjøre ofringer for denne verdensmisjonen, fordi den nye presteskap innebærer mye lidelse. Før det lides, skal noen tid gå. Men, min lille en, du kommer snart til å merke at du drar mange sjeler inn i denne lidelsen, som også vil lide for presteoppdraget, som er rede til å gjøre ofringer for den største misjonen i verden, for Min Søn, for Den nye Kirken, for Den nye Presteskap. De er fullt klar over sin oppgave, slik du, min lille en, og de vil bære med deg og ikke opprør seg eller klager på lidelsen deres, men vil gjerne bære den med deg. De vet om din lidelse og de ønsker ikke at du skal bære det alene for hele verden.
Jeg takker alle dere i dag på denne spesielle Corpus Christi-dagen for å ha lidd med meg og for å være villige til å støtte Mine elskede følgere, Min elite, og ikke avvise lidelsen, men ikke late Min Søn Jesus Kristus alene i Hans lidelse. Nei, dere ledsager Ham, du ser på Hans lidelse og du forakter Ikke Han. Tvært imot, den største trøsten gir du Ham i dag. Takk for din medfølelse! Takk for all kjærlighet du gir Ham!
Takk, min lille, særlig for alt lidelsen du har båret så langt med støtten fra ditt lite flokk, dag og natt. I nesten 8 uker har du lidd så ille. Husk at din himmelske far vet alt, og at han vil ta bort din liding hvis prestene lar det være. Det er på grunn av lidelsen som prestene påfører Min sønn. Din liding retter seg etter dette. Du vet hvordan Jesus må utstå alt i ditt hjerte og ikke gjør opprør, og du ønsker å være der for ham som en trøst. Du har lovet ham og vil holde løftet ditt. Du skal gå gjennom den tyngste lidelsen, og du skal ikke gjøre opprør. Menneskelig sett ville du omkomme. Men din himmelske far holder deg i sin hånd, fordi han elsker deg ubeskrivelig, også deg som ønsker å følge denne veien i sin helhet.
Jeg elsker dere alle og velsigner dere og sender dere ut på denne verdensmisjonen. Dere skal en dag være de lykkeligste og takknemligste menneskene på jorden, som jeg har valgt. Husk alltid: Nåde er et gave! Og hvis dere er villige til å gå denne veien sammen med, det er nåde, nåde over nåde og kjærlighet over kjærlighet og troskap over troskap! Vær takknemlige, kære barn, sier Min himmelske mor. Hun går denne veien med dere, og hun lar ikke deg ut av synet sitt i et øyeblikk, fordi hun elsker dere, som dine barn av Maria, ubeskrivelig.
Den treenige Gud velsigner nå dere, med alle engler og helgener, med hele himmelvernet, i navnet til Faderen og Sønnen og Den hellige ånd. Amen. Dere blir elsket, og det er den største ting! Vær takknemlige og fortsett å gå denne veien av helgenhet i sin helhet! La ikke motet svikte for å fortsette og hold ut i tålmodighet til slutten! Amen.