Dronningen av Bønn: Den Hellige Rosariekransen

Den allerhelligste rosarien og forskjellige andre rosariums-kranser, som ble overlevert av himmelen

Den sju sorgers krans til Maria

Opphavet til denne verdifulle rosaria går tilbake til Servittenes orden. Denne religiøse orden ble grunnlagt på 1200-tallet på Monte Senario nær Firenze av syv hellige grunnleggerne. Den har fått ny popularitet etter jomfruens åpenbaringer i Kibeho, Rwanda.

Åpenbaring i Kibeho, Rwanda

Den 28. november 1981, på en tid med økende spenning mellom tutsier og hutuene i Rwanda, dukket Maria opp for tre unge jenter ved Kibeho College, en videregående skole for jenter. I én av de mest kraftfulle åpenbaringene delte Maria med jentene et apokalyptisk syn på Rwanda fanget i vold, skrekk og hat. Hun sa at hvis folk ikke angret seg, ville det snart bli forbrytende. Retrospektivt... og som et tegn på autensiteten til Marias åpenbaring, sank Rwanda ned i borgerkrig og folkemordet i Rwanda 1994 krevde over 800 000 liv.

Alphonsine, Marie Claire og Anathalie

Vår Frue ba Marie-Claire om å be Den sju sorgers krans (i tillegg til den vanlige rosaria) og gjøre det kjent igjen blant folk. Marie-Claire ble drept i 1994 under folkemordet i Rwanda.

Hvis du ber og fromt betrakter Den sju sorgers krans, vil du finne den nødvendige styrken til å angre dine synder og omvende hjertene dine. Verden har blitt døve og kan ikke høre sandheten i Guds ord. I dag er folk ikke lenger i stand til å be om tilgivelse for det de har gjort galt gjennom synd; de spiker stadig Sønnen av Gud på korset.

Det er derfor jeg kommer hit. Jeg kommer for å minne verden - og spesielt dere her i Rwanda, hvor jeg fortsatt finner ydmyke sjeler og folk som ikke er bundet til penger eller rikdommer - om å lytte til mine ord med et åpent hjerte: Be min sju sorgers krans for å angre dine synder.

Bønneveileder

Under én av sine åpenbaringer anbefalte den salige jomfru Marie-Claire å be så ofte som mulig, men spesielt på tirsdager og fredager: Tirsdager fordi Vår Frue dukket opp for første gang for Marie-Claire denne dagen i uken, og fredag fordi Kristus ble korsfestet denne dagen i uken. Vår Frue understreket også at Den sju sorgers krans er ment å supplere, og på ingen måte erstatte, den tradisjonelle rosaria.

Åpningsbønn

Min Gud, jeg tilbyr Deg denne rosaria for å pryse Deg og ære Din allerhelligste Mor, Den salige jomfru Maria, mens jeg betrakter og deltar i hennes lidelser. Jeg ber Dem ydmykt om å gi meg sann anger over alle mine synder. Gi mig visdom og ydmykhet slik at jeg kan motta alle de avlatene som er inneholdt i denne bønnen.

Angerbønn

Min Gud, med hele mitt hjerte angrer jeg over alle mine synder, ikke bare fordi de rettferdige straffene jeg fortjener for dem, men spesielt fordi jeg har krænket Deg, det øverste gode som bør elskes mer enn alt annet. Derfor, med hjælp av Din nåde, bestemmer jeg meg fast til å synde ikke lenger og unngå anledningene til synd. Amen.

Bønnenes rekkefølge

Rosenkransen består av sju sett til minne om de syv sorgene til Maria. Den begynner som en vanlig rosenkrans: Ved den store medaljen gjør du tegnet av korset, be Apostlenes tro (1), Ære være Faderen (2) og Vår Far i himmelen (3). Deretter følger tre perler, hver med en be Hail Mary (4), med innslag fra den ordinære (tyske) rosenkransen. Ved medaljen igjen be Ære være Faderen (2). Her begynner også de syv sett til de syv sorgene (I-VII), bestående av en Vår Far i himmelen (3) og sju Hail Mary (4), hvor hvert har et mysterium innsatt.

Innslag ved de første tre perlene

(4.1) ... Jesus, som øker troen i oss.

(4.2) ... Jesus, som styrker håpet vårt.

(4.3) ... Jesus, som tenns kjærligheten i oss.

Innslag til de syv mysteriene

(I) ... Jesus, hvis lidelse ble spådd deg, o jomfru, for din store sorg av Simeon.

(II) ... Jesus, med hvem du, o jomfru, flyktet til Egypt for din store sorg.

(III) ... Jesus, som du søkte, o jomfru, for din store sorg i tre dager.

(IV) ... Jesus, som Du, o jomfru, møtte med det tunge korset til din store smerte.

(V) ... Jesus, under hvis kors Du sto, o jomfru, gjennomboret av smerte.

(VI) ... Jesus, hvis kropp ble lagt i din livmor, o jomfru, til din store sorg.

(VII) ... Jesus, som Du, o jomfru, bar til graven til din store sorg.

Avsluttende bønn

Maria, som ble unnført synd og lidd for oss, bønnfall for oss! (gjøres tre ganger)

Refleksjoner over de syv smertene

Den første sorgen til Maria (I)

Det gamle Simeons spådom (se Lk 2:22-35)

Jomfru Maria tok Jesus med seg til tempelet fordi hvert første fødte mannbarn skulle vies for Gud i tempelet; dette var etter skikk. I tempelet tok den gamle presten Simeon barnet Jesus på armen, og hans ånd ble fyldt av Den Hellige Ånd. Simeon gjenkjente i Jesus den lovede Frelseren, holdt opp barnet mot himmelen og takket Gud for at han hadde fått sin ønske om å leve lenge nok til å møte Messias.

Nå, Herre, la din tjener gå i fred, som du har sagt, sa han. Deretter så han på Maria og uttalte: "Men et sverd skal gjennombore din sjel fordi av all den lidelse som skal ramme ditt barn.

Den salige jomfru Maria visste at hun hadde født menneskenes Frelser. Hun forsto umiddelbart Simeons spådom og trodde på hans ord. Nådens gave om å fødsel barnet Jesus hadde rørt henne dypt, men hennes hjerte var tungt av sorg fordi hun visste hvordan det sto skrevet om Frelserens pinfulle død. Hver gang hun så på sin sønn ble hun minnet om lidelsen han skulle ta seg til del i, og denne lidelse ble hennes egen.

Bønn

Kjære mor Maria, for vårt skyld har ditt hjerte lidt uutholdelig. Lær oss å lide med deg og av kjærlighet, og tåle all lidelse som Gud finner nødvendig å sende oss. Vi vil ta på oss lidelsen og be om at vår lidelse, lik din og Jesu lidelse, skal være kjent bare for Gud alene. La ikke oss vise vårt sinnelid til verden slik at det kan gjøre mer og tjene som soning for verdens synder. Til deg, moren som led med Verdens Frelser, ofrer vi vår lidelse og hele verdens lidelse fordi vi er dine barn. Forenkle denne lidelsen med din egen og Jesu Kristi Herrens lidelse og ofr den til Gud Far.

Den andre sorgen til Maria (II)

Flukten til Egypt (se Mt 2:13-15)

Maria fikk brutt hjerte og hennes sjel var full av angst da Josef fortalte henne hva engelen hadde sagt til ham: at de skulle reise raskt til Egypt fordi Herodes ville drepe Jesus. Den salige jomfru Maria hadde knapt tid til å bestemme seg for hva hun skulle ta med eller etterlate. Hun tok barnet, lot alt annet stå og løp ut døren før Josef fordi Gud ønsket at de skulle skynde seg. Da sa hun: "Selv om Gud er allmektig, vil han at vi skal flykte med Jesus, sin Søn. Gud vil vise oss veien, og vi kommer fram til mål uten at fienden får tak i oss."

Siden den salige jomfru var moren til Jesus, elsket hun Ham over alt annet. Hennes hjerte ble dypt bedrøvet da hun måtte se de vanskeligheter barnet ble utsatt for, og hun led mye fordi han frøs og skjelv av kulden. Selv om både hun selv og Josef var utmattet, trette og sultne under den lange reisen, tenkte Maria alltid bare på barnets sikkerhet og velferd. Hun fryktet at soldatene som hadde ordre om å drepe Jesus kunne nå henne opp igjen, for hun visste at fienden fremdeles var i Betlehem. Under flukten var hennes hjerte konstant full av bekymring. Dessuten visste hun at de var på vei til et sted hvor de ikke ville få en vennlig mottakelse.

Bøn

Kjære mor, du har lidd så mye. Gi oss ditt modige hjerte. Gi oss styrke til å være like modig som deg og å akseptere av kjærlighet det lidelsen Gud sender oss. Hjelp oss å akseptere all lidelse vi selv har forårsaket, samt den lidelsen andre påfører oss. Himmelske mor, bare du renser vår lidelse slik at vi kan gi ære til Gud for frelsen av våre sjeler.

Den tredje sorgen til Maria (III)

Jesus blir glemt i tempelet (cf. Lk 2:41-52)

Jesus var Guds eneste sønn, men han var også Marias barn. Den salige jomfru Maria elsket Jesus mer enn seg selv fordi han også var Gud. Sammenlignet med andre barn var han unik fordi han allerede var sann Gud. Når den hellige jomfru ikke kunne finne Jesus på vei tilbake fra Jerusalem, ble sorgen så stor og hun føltes så ensom at hun trodde hun ikke kunne leve uten ham. (Hun kjente samme smerte som hennes sønn senere skulle kjenne da hans disipler forlot ham under lidelsen.)

Når Vårt Frue lette i angst etter sitt elskede barn, steg en bitter sorg opp i hjerte. Hun anklaget seg selv for ikke å ha passet bedre på han. Men det var ikke hennes skyld; Jesus trengte ikke lenger hennes beskyttelse. Hva som egentlig smerte Maria var at sønnen hadde blitt igjen uten å spørre om tillatelse. Til nå hadde Jesus alltid gitt henne glede i alt. Aldri hadde han forårsaket problemer for sine foreldre. Men hun visste at han alltid gjorde det som var nødvendig, og derfor kom det ikke engang over hende å tenke på at han kunne ha handlet ut av ulydighet.

Bønn

Kjære Mor, lær oss å akseptere alle våre lidelser for synderne vår skyld og som bot for hele verdens synd.

Den fjerde smerte av Maria (IV)

Maria møter Jesus på veien til Golgata (cf. Lk 23:27-31)

Maria så Jesus alene bære det tunge korset - korset han skulle krossfestes på. Dette var ingen overraskelse for den salige jomfru Maria, for hun visste allerede at vår Herre måtte dø. Hun så hvordan de mange og brutale piskestrekene fra soldatene hadde svakket hennes sønn, og hans pine førte henne til ubeskrivelig sorg.

Soldatene skjøv ham frem selv om han var ved slutten av sine krefter. Utmattet falt han til bakken og kunne ikke reise seg selv opp igjen. På dette øyeblikket møtte Marias blide, kjærlige og medfølende blikk sønnens torturerte, blodrøde øyne. Deres hjerter synes å dele byrden; hver eneste av hans piner følt hun sammen med ham. De visste at de ikke kunne gjøre annet enn tro på Gud og tilby sin lidelse til Ham. De kunne bare legge alt i Guds hender.

Bønn

Kjære Mor, du som er bøyd ned av sorg, hjelp oss å bære vårt eget lidelse med mot og kjærlighet, slik at vi kan bringe lindring til ditt smertefulle hjertet og Jesu hjertet. La oss gjøre dette til Guds ære som gav deg og Jesus til menneskeheten. Lær oss å lide stille og tålmodig som du har gjort. Gi oss nåden å elske Gud i alt. Oh Mor av Smerter, den mest plaget av alle mødre, ha medlidenhet med synderne i hele verden.

Den femte sorgen til Maria (V)

Maria står under korset (cf. Jn 19:25-27)

Jomfru Maria fulgte sin sønn til Golgata. Hun var bøyd ned av angst og sorg, men hun lide stille. Hun så ham vankle flere ganger og falle til bakken under vekten av korset, og hun så soldatene slå hennes sønn og trekke han i håret for å få ham opp igjen.

Selv om han var uskyldig, da Jesus ankom Kalvarien ble han paradert for de samlede menneskene slik at de kunne le av ham. Maria kjente dypt den pin og skammen til hennes sønn, særlig når hans kveletere tvang ham til å ta av det som var igjen av klærne hans. Den salvede Jomfru Maria lide grusomt mens hun så disse grusomme menneskene kryssfeste hennes sønn på korset uten klær, skamme han bare for å underholde de spyttende folkemengdene. (Jesus og Maria kjente denne skammen dybere enn andre fordi de var hellige og uten synd).

Vår Frue følte ubeskrivelig smerte da Jesus ble lagt på korset med armene utstrakte. Hans henrettelsesmenn sang muntert mens de kom til ham med hammer og spiker. De satte seg på han med all sin vekt slik at han ikke kunne røre seg mens de slo ham fast på korset. Mens de drev spikrene gjennom hans hender og fødder, følte Maria hammerblåstene i sitt eget hjert; spikrene gjennomboret hennes egen kjøtt som de trengte inn i sønnens lemmer. Hun var nær å svime av.

Når soldatene løftet korset for å sette det i hullet de hadde gravd, gav de det en bevisst rykk slik at kjøttet på Jesu hender rev seg under vekten av hans kropp, og benene ble eksponert. Smerte skjøt gjennom hans kropp som flytende ild. Han hang utstrøkt på korset i tre pinlige timer, men den fysiske smerte var ingenting sammenlignet med det mentale lidelsen han led ved å se sin mor lide ved foten av korset. Når døden endelig kom, var det en frigjøring.

Bøn

Kjære Mor, Martyrkongenes Dronning, gi oss modet du selv hadde da du utstøt alle dine lidelser, slik at vi kan forene vårt lide med det ditt og gi ære til Gud. Hjelp oss å holde Hans bud og kirkens, slik at vår Herres offer ikke skal ha vært forgjeves og alle syndere i verden må bli frelst.

Den sjette smerte av Maria (VI)

Jesus' kropp legges ned i skjøtet til Hans Mor (cf. Jn 19:38-40)

Venner av Jesus, Josef og Nikodemus tok hans kropp nede fra korset og la den i de utstrakte armene til Vår Frue. Så vasket Maria Hans kropp, og hun gjorde det med dypt respekt og kjærlighet fordi hun var moren hans: Hun visste bedre enn noen annen at Han var Gud inkarnert som hadde tatt seg en menneskekropp for å bli frelser av alle folk.

Maria så de grusomme sårene fra piskingen Jesus fikk i Pilatus' hus. Hans kjøtt var revet og huden flakket av ryggen hans i striper. Hele kroppen hans var slått slik at han var dekket med åpne sår fra hod til tå. Maria så at sårene fra naglene var mindre alvorlige enn de som ble påført ham ved piskingen og vekten av korset. Hun skjelvet i tanken om at hennes sønn hadde båret det tunge, ru korstrekket hele veien opp til Golgata. Hun så kransen av blodige sår som tornkransen hadde etterlatt på hans panne, og forsto med redsel at mange av de skarpe torner også hadde trengt dypt inn i hodet hans.

Mens hun så sin døde sønn, visste hun at Hans pinlige død var verre enn noen tortur brukt til å straffe de verste forbryterne. Mens hun vasket den martyriserte kroppen hans, dukket forskjellige faser av det korte livet hans opp for hennes indre øye: Hun husket sin første skue på det vakre lille ansiktet hans da han akkurat var født og lå i krybben, og hver dag deretter til den hjerteknusende stund hun sakte vasket Hans livløse kropp. I uavlatelig pine forberedte hun sin sønn og Herre til gravleggelse, men hun ble modig og sterk, og ble den sanne Martyrkongenes Dronning. Mens hun vasket sin sønn, badet hun om at det måtte bli gitt alle mennesker å gå gjennom himmelens porter og komme inn i Guds rike. Hun bad for hver sjel på jorden skulle være åpen for Guds kjærlighet, slik at den grusomme døden til hennes Sønn ikke skulle ha vært forgjeves, men en velsignelse for hele menneskeheten. Maria badt for verden; hun badt for hvert enkelt av oss.

Bøn

Vi takker deg, kjære Mor, for modet du viste da du sto under korset og trøstet ditt døende Barn. Når vår Frelser tok sin siste åndedrag, ble du den vidunderlige Moren til oss alle: du ble den helligste Meren i hele verden. Vi vet at du elsker oss mer enn våre egne foreldre. Vi ber deg om å intervensjonere for oss ved nådens og nådens trone slik at vi virkelig kan bli dine barn. Vi takker deg for Jesus, vår Frelser og Erløser, og vi takker Jesus for å gi deg til oss. Bønn for oss, Mor.

Den syvende smerte av Maria (VII)

Jesus blir lagt i graven (cf. Jn 19:41-42)

Livet til den salige jomfru Maria var så tett forenet med livet til Jesus at hun ikke lenger visste hvordan hun skulle leve uten ham. Hennes eneste trøst var at hans død hadde satt en slutt på hans ubeskrivelige lidelse. Så, med hjelp av Johannes og de andre kvinnene, la vår smertefulle Mor Jesus' kropp respektfullt i graven, og hun forlot Ham der, som det var skikken. Fylt av stor sorg og fryktsomt sørge, forlot hun stedet. For første gang var Han ikke lenger blant de levende, og hennes ensomhet var en ny og bitter kilde til sorg. Hennes hjerte hadde dødd siden sønnens hjerte slapp opp å slå, men hun var sikker på at vår Frelser snart skulle stige opp igjen.

Bønn

Kjære Mor, du som er vakrere enn alle mødre, Barmhjertighetens Mor, Jesu Mor og vår Mor til alle, vi er dine barn og vi litar på deg. Lær oss å se Gud i alt og i alle situasjoner, også i lidelse. Hjelp oss å forstå betydningen av vårt lidelse og også den mening som Gud vil gi vårt lidelse.

Du selv ble unnfanget og født uten synd, og du blei bevart fra all synd. Likevel har du lidd mer enn noen annen. Du utstødte lidelsen og kvalene med kjærlighet og uovertruffen mot. Du sto ved siden av din Søn fra øyeblikket for hans arrestasjon til dødsøyeblikket. Du led sammen med ham og kjente alle hans kvaler og smerter med ham. Du oppfylte Faderens vilje; og etter hans vilje blei du vår Medlidende med Jesus. Mor, vi ber deg: lær oss å leve slik som Jesus viste oss gjennom sitt eksempel. Lær oss å ta imot vårt kors med mot. Vi stoler på deg, allernådigste mor, til å lære oss å gjøre offer for alle verdens syndere. Hjelp oss å følge Kristus og selv være villige til å gi livet vårt for andre.

Avsluttende bønn

Dronning av martyrer, ditt hjerte har lidd så mye. Jeg ber deg, på grunn av tårene du har grått i disse fryktelige og smertefulle tidene, å skaffe meg og alle verdens syndere nåden for fullstendig og ærlig anger. Amen.

Den aller helligste rosar