Min datter!
Tal om Min eukarist: fortell dem at Jeg er til stede der som Menneske og som Gud. Fortell dem at Jeg vil at de skal elske Meg slik Jeg elsker dem. Tal til dem om den eukaristiske kjærligheten og om behovet for å motta Meg. Sørg for at Jeg blir elsket av alle i Mitt kjærlighetssakrament, det største av Mine sakramenter, det største underet av Min visdom.
Min datter, sørg for at Jeg blir elsket, trøstet og gjort opp for i Min eukarist for alle krenkelser, spesielt når de tar del i Min Legeme uten ærbødighet.
Tal om eukaristien, som er et bevis på uendelig kjærlighet, som er sjelens næring.
Si til sjelene som elsker Meg at de skal leve forent med Meg under sitt arbeid, i sine hjem, både dag og natt; la dem knele ofte i ånden og, med bøyde hoder, si: «Jesus, Jeg tilber Deg overalt hvor Du dveler i det hellige sakramentet; Jeg holder deg med selskap for dem som forakter Deg; Jeg elsker Deg for dem som ikke elsker Deg; Jeg tilbyr Deg trøst for dem som krenker Deg. Jesus, kom inn i mitt hjerte!»
Disse øyeblikkene vil være en kilde til stor glede og trøst for Meg.
Tal til sjelene, Min datter; tal til dem om viktigheten av rosenkransen og eukaristien! Rosenkransen! Rosenkransen! Rosenkransen! Eukaristien — Min Legeme og Mitt Blod. Husk at Jeg ser og hører hver eneste sjel; Jeg ser også dem som går inn i kirken og ikke hilser på Meg; Jeg ser hykleriet til dem som går til messe, men ikke legger merke til Min levende nærvær! Hyklere!
Nå velsigner Jeg deg, i Faderens navn, i Mitt helligste navn, og i Den hellige Ånds navn.
Refleksjon over budskapet:
Hele livet vårt må være sentrert rundt eukaristien. Kristi legeme og blod, levende og til stede, må være vår konstante tanke, for det er Han som, lik solen, gir oss liv, varmer oss og nærer oss.
La oss huske å gjengjelde kjærligheten Han har til oss; la oss gi Jesus glede og trøst ved å be denne bønnen om kontinuerlig tilbedelse som Han har lært oss, med oppriktige følelser. Men fremfor alt, når vi går inn i kirken, la oss gi Ham den rette hilsenen ved å knele for tabernaklet, vel vitende om at Han er der og våker over oss, selv om vi ikke ser Ham fysisk. Hver gang vi går inn i en kirke, går vi inn i hjemmet til en Venn som venter, som ser og som lytter.
På samme måte, la oss huske at vi ikke kan nærme oss eukaristien overfladisk: vi må være angrende og ha gått til skriftemål; vi må motta den på knærne og på tungen, IKKE på hendene (noe som er en alvorlig helligbrøde): vi mottar Guds sønns legeme!
Til slutt er det tredelte fokuset på rosenkransen et tegn på åndelig nødvendighet. Å leve eukaristien og be rosenkransen gjør det mulig for oss å bygge livene våre på to pilarer: Jesu sanne nærvær og meditasjonen over Hans mysterier.
Kilde: ➥ LaReginaDelRosario.org