Torsdag 10. mars 1994

7:30 om morgenen

Vår Frue kommer og sitter på kanten av min seng. Hun er iført blått og hvitt. Jeg lukket mine øyne og befalte ånden å forlate i Navnet til Jesus. Når jeg åpnet mine øyne, smilte hun og sa: "All pris vær Jesus. Opphør aldri med å prise Min Søn, også i prøvetid. Frykt ikke ydmykelse, men i kjærlighet, ofr denne til Våre Forente Hjerter. Når du ser feil hos andre, gi pris til Jesus for denne innsikten og så be for dem. Om alt blir gitt til Mitt Hjert, kan det bli gjort så mye godt i Min tjeneste av Hellig Kjærlighet. Vær snill å be med Meg om denne tjenesten." Vi bad. "Hver sjel du møter er ufullkommen i Hellig Kjærlighet og trenger undervisning. De som skulle si at de er fullkommene i Hellig Kjærlighet, bedra bare seg selv og blir lurt av den onde. De som ikke kan se sine egne synder har også blitt lurt av motstanderen. Min datter, ydmykhet er grunnlaget for alle dyder. Det er Mitt ønske at du gjør all dette kjent."