torsdag 3. juni 2010

Festdagen for Legemets fest.

Himmelfaren taler etter den hellige tridentinske offermessen i Opfenbach OT Göritz nær Wigratzbad gjennom sitt instrument og datter Anne.

I navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd Amen. Englene flyttet inn i disse rommene under den hellige offermessen her og dyrket dem. De sang flere sanger i ni forskjellige tonarter. De ønsket å tillbe og ære Den salvede Sakramentet i dag på denne Legemets festdag.

Himmelfaren vil si: Jeg, Himmelfaren, taler nå i dette øyeblikket gjennom mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne. Hun er helt i min vilje og snakker bare ord som kommer fra meg.

Ja, mine elskede, mine farbarn, i dag feires denne dagen, Legemets festdag. På mange steder finner en prosessjon sted. Også på denne dagen bør denne Legemets festdagen feires med en prosessjon her på min nådested Wigratzbad.

Mine elskede, hvorfor skjedde dette ikke? Fordi jeg, som Himmelfaren, har tillatt hele dagen å være regnfull. Var det ikke et varsel til dere, mine elskede, som ikke lenger dyrker min Søn i den salvede Sakramentet av alteret? Vil dere bare vise det på denne dagen at dere fortsatt kjenner ham, at dere fortsatt respekterer ham? Det er for lite for din Himmelfar. Til nå har fire altare vært plassert her, som feiret Legemets fest med en prosessjon. Min Søn ble dyrket ved fire altare i den salvede Sakramentet, i monstransen. Den ble båret gjennom gatene. Og hva er situasjonen i dag, mine elskede? Vitner dere fortsatt i dag om at Han, min Søn Jesus Kristus, er til stede med kropp og sjel, kjøtt og blod? Nei, det gjør dere ikke lenger. Man tror ikke lengre. Kleresiet dyrker meg ikke lenger, heller ikke formidler de at den høyeste æren bør gis meg. Det er ikke slik i dag, mine elskede farbarn. I dag blir min Søn ikke skikkelig tilbedt.

Men dere, mine elskede, har bevist det i idagens dyrkelse, som finner sted hver dag klokken 19:00, og også i denne hellige offermessen om morgenen, som feires daglig i huskapellet hos deg hjemme. For dette vil jeg takke dere også i dag, for all din kjærlighet og for alt ditt utholdenhet. Dere tenker alltid på min Søn i treenigheten og på er far. Hvordan kan dere fortsatt gi meg gleden? Dere tenker ikke på dere selv. Dette behager meg, mine elskede, fordi så få menn og troende menn, som de kaller seg, tror ikke lenger på det overnaturlige.

Selv mange brorskap har antatt at det ikke er nødvendig å tilbe Meg, Fadergud i Trefoldighet, i mystikk. Det finnes ingen vitnemål lenger om at Min Søn bæres gjennom gatene. Man skammer seg for dette. Så er det, Mine elskede. Skal jeg ikke som himmelfar gråte tårer denne dagen? Regnet er Mine tårer. Undre dere ikke over hvorfor i dag er en så ekstraordinær værdag? Nei, i dag bekymrer de seg ikke for dette fordi de har fullstendig skilt Min sønn ut. Han drives ut av hjertene. Man åpner ikke sitt hjerte for Ham, slik at Han kan komme inn med sin overveldende store nåde, som Han ønsker å utsøke fulle av lengsel.

Hvor mange mennesker vender seg bort fra Ham i dag. «Vi har noe annet planlagt for denne dagen,» sier de. Hvorfor skulle de vise seg selv og gå gjennom gatene og vitne om at jeg er en katolsk kristen? Er det viktig, Mine elskede? Er dette for mye å be om for Min elskede Søn som frikjøpte hele verden i sitt lidelse på korset? Er det for mye tid som dere skulle bruke på ham alene? Desverre tenker ingen på oss, Trefoldighet, i dag.

Du, Mine elskede, er forskjellige. Dere ber, dere soner, dere ofrer. Hvert eneste døgn går dere veien til soning. Noen ganger endog to ganger til Wigratzbad til min nådeplass, den nærede morens nådeplass. Det er ikke for mye for dere å holde barmhjertighetstimen og be hver dag. Det er ikke for mye for dere å utøve dyrkelse to ganger om dagen. En gang på min nådeplass og en gang i deres huskapell. Til og med gir dere meg stor glede med det mange kontinuerlige bønnelivet. Det er ordnet hos dere. Dere ber visse bøner hver dag og gjentar dem igjen og igjen for å gi mig glede. Ingenting er for mye for dere.

Ja, Mine elskede, og nå hadde jeg uttrykt ønske om å innrede leiligheten deres enda mer herlig. Jeg gjorde disse ønskene kjent denne morgenen og dere har gjort meg den tjenesten ut av kjærlighet til å oppfylle mine ønsker. Alt skal være herlig. Jeg selv, himmelfar, er orden, renhet. Og det finner jeg hos dere. I alt gir dere mig glede i dette. Fortsett med dette, for jeg har tatt eie av denne boligen hvor dere bor, ikke bare av boligen men også av deres hjerter. Jeg går sammen med dere gjennom leiligheten, inn i hvert rom. Overalt er jeg hos dere. Jeg ser inn i hjertene dine og jeg ser alt som rører dere.

Jeg ønsker at du skal føle deg bra, mine små kjære, fordi min lille har lidt denne botferdigheten i uker. Siden en uke ønsker jeg at hun tar mye bot og ligger syk i sengen. Dette er et stort lidelse for deg, min lille. Din himmelske Far vet det. Han vet om ditt behov, og han lider med deg og i deg. Fortsett å bote! Det vil gi stor frukt. Du har ikke ønske til å vite og skjønne alt, men du gir deg selv til din himmelske Far hver dag. Du stiller deg til hans disposisjon med ditt smerte, ditt lidelse og din alvorlige sykdom. Du klager ikke, men du lider stille for Meg. Takk, min kjære. Jeg er sammen med deg, din himmelske Far, og Han vil aldri forlate deg.

Jeg ønsker å takke dere, mine kjære, for deres beredskap til å lide. Å støtte min lille i hennes lidelse er også et lidelse. Takk for deres beredskap, all deres kjærlighet og deres utholdenhet denne tiden.

Du er beskyttet i ditt hjem av din himmelske Far. Du vil mangle intet. Hvor du går, så går jeg med deg. Du har den største beskytelsen fra himmel fordi du følger mine veier og mine skritt. Derfor elsker jeg deg mer og mer konstant, dypt og intimt. Og nå ønsker jeg å velsigne, beskytte, elske og sende dere ut på denne kvelden av Corpus Christi-festen. Den treenige Gud, Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd velsigner deg. Amen. Bliv i kjærlighet og hold ut, for største er kjærligheten! Din far vet om alt.