Kort biografi

Anne hadde ubevisst kontakt med himmelen allerede som et lite jente på 6 år. Hun savnet så mye sin elskede Mama, som den gode Herren tok til Seg selv i himmelen allerede i en alder av 33, bare noen dager etter hennes fødsel, om august 20, 1941.

Hennes tante, som hadde tatt imot henne og oppdratt henne som sitt eget barn, vekket hennes lengsel etter sin mor i himmelen. Hun løp ofte til henne på kirkegården for å fortelle sine sorg og tårer. Hun fikk alltid en trøstende svar og fortalte om det med glede. I hjerte hadde hun sikkertheten at hun hadde snakket med sin mama i himmelen.

Hennes opplevelser fra den tiden ble undertrykt av mange verdslige påvirkninger. Hun giftet seg og fikk en sønn. Når det dukket opp problemer knyttet til en alvorlig, uhelbredelig sykdom, ropte hun ut til Himmlens Far i sin nød. Plutselig, om natten under stjernene, så hun en farsfigur i en lysende sirkel av lys.

Han snakket til henne med en kjærlig, vennlig tone. Han sa: 'Du er mitt elskede barn. Jeg vil ta vare på deg og beskytte deg. Ring til meg ofte, for jeg skal høre deg.' Dette skjedde i 1983, og plutselig lærte hun å be rosenkransen igjen og endret sitt liv fullstendig. Hun rette det helt mot Gud og gjennomgikk en fullstendig omvending. Hun hørte ofte den søte stemmen til Den salige Jomfru Maria.

Det var først senere at hun viet seg selv i Schoenstatt-bevegelsen til Mor Tre Ganger Værdige, Dronning og Seierherre av Schoenstatt i 1989 i Kjærlighetspaktet og i 1991 forseglet hun den dyptgående Kjærlighetspakten.

I 1987 ble hennes uhelbredelige sykdom så alvorlig at hun søkte hjelp og fant det ved å be rosenkransen konstant. En kjær familie hørt om hennes lidelse, tok imot henne og omsorgte for henne dag og natt til jul 1991 da miraklet med hennes fullstendige helbredelse skjedde, for hun hadde ofret sitt liv til Kristusbarnet i kribbet.

I 1994 hadde hun sin første store møte med Kristus under den hellige kommunion i hennes menighet, Maria Fredens Dronning. Jesus sa følgende i hjerte på januar 23, noe hun ikke forsto på det tidspunktet: "Mitt barn, du er Mitt villig redskap. Jeg bruker deg som jeg vil. Vær Mitt verktøy ut av kjærlighet til Meg. Ut av kjærlighet ønsker Jeg å la deg modne. Jeg ønsker å trekke deg til Mig ut av stor kjærlighet for deg. La det skje fra deg. Ikke du snakker og handler, men Jeg snakker gjennom deg og handler gjennom deg."

Hun svarte: "Ja Herre, bruk meg og la mig modne mot Deg. Jeg er Din." Så talte Den salige Jomfru i hjerte hennes: "La Meg forme og utdanne deg, for jeg er din himmelske Mor og du er Mitt redskap og det til Min Sønn. Jeg elsker deg." Hun sa: "Ja Herre, takk for Himmlens Mor. Hun er min største skatt på veien mot Deg."

Hun delte dette med presten i hennes menighet.

Så fulgte andre korte intervensjoner av Jesus Kristus under den hellige kommunion. På denne måten forberedte Han henne for større ting.

Den 22. juli 2004 traffet det henne som et lyn når Jesus under Eksposisjonen av den hellige sakramentalt på alteret i hennes menighet, Maria Fredens Dronning, talte høyt gjennom henne til de fem personer som var til stede og viste seg for henne. Budskapet inkluderte: Omvendelse, Skriftemål, Den hellige Eukaristien, Rosariebønnen og Tilbedelsen: 'Tjene, vær ydmyk og lydig, tro og tillit,' blant annet var hans ord. Jesus hadde annonsert det til henne på forhånd at han skulle tale, men hun selv visste ikke hvordan dette skulle skje.

Den 29. juli 2004 var den neste åpenbaringen og Jesus talte sine budskap gjennom Anne høyt under tilbedelsen av det eksponerte hellige sakramentet. Hun kunne ikke motstå dette.

I kirken så hun Jesus og Den saligvigde Jomfru. De gråt ofte bitre tårer av blod. Jesus viste seg i en brun botsdrakt med en tornekrone eller som en konge i et rødt klede med krone og septer. Den saligvigde Jomfru bar et lysblått skjortetekket med gullstjerner, som hun spredte over oss alle. Jesus viste seg aldri uten sin himmelske Mor. Noen ganger fikk hun lov til å se den hellige Treenighet.

Etter dette opplevde hun mange fiendtligheter og baktalelser, selv fra noen prester, til det punkt at de vendte troende bort. Mørketider, avstand fra Gud uten trøst og forlatelse vekslet med åpenbaringer, forbønner og glæder.

Mellomtiden har Jesus sendt henne en forståelsesfull åndelig leder som tar vare på henne på en faderlig og kjærleiksfull måte. For dette er hun takknemlig til hele Himmelen.

Den himmelske Faren om Annes oppdrag: "Hun skal ha disse budskapene inntil slutten av Min kommende, fordi det gjelder grunnlaget for Min 'Nye Kirke'. Og Min budsbærer Anne har denne oppgaven. Hun har lovet å være trofast mot Meg med sin åndelige leder og med hennes spesielle gruppe, som alle går den vanskelige veien til Min Sønns oppe på Golgatafjellet. De vil gå sammen med henne helt til toppen av det. Og de adlyder Meg i all deres skritt." (29. august 2009)

"Og du, Min lille en, har den største oppgaven: å kunngjøre Den hellige Eukaristien, prestene, Min hellige offermåltid, Min Sønns offermåltid og Det allerhelligste Sakramentet på alteret for 'Nye Kirke'. Dette er din store oppgave." (29. september 2009)

Hun, Min budsbærer, skal spre Mine sannheter over hele verden. Hun skal rope dem ut fordi hun er overtatt av Min sannhet og fordi Jeg har valgt henne. Ikke hun vil kunne forkynne sannenheten i sin uduelighet, men Jeg selv gjennom henne forkynner Min sannhet gjennom Min Internet, som Jeg har valgt til dette formålet. (...) Jeg har tatt menneskelig frykt fra henne, fordi Jeg bor i henne og lider i henne. Hvorfor lider Jeg i henne, Mine elskede? Fordi Jeg må oppleve denne lidelsen igjen i dag og se den igjen. For dette har Jeg valgt Min lille en, så at Jeg kan lide i henne, slik at hun også villig aksepterer disse lidelsene og føler at Jeg er den eneste herskeren også over hennes sjel, som hun villig gir til Meg, fordi hun har underkastet sin vilje for Mig og gladly gitt det til Meg. Jeg bor i henne og arbeider i henne slik Den guddommelige Allmektighet ønsker og ønske. (25. januar 2010)

Min lille en gjør overmenneskelige ting i øyeblikket og så gjør hennes hjelpere det også. Tror du hun gjør dette for seg selv? Nei! Hun gjør det for Min Kirke, - for Meg, den himmelske Faderen i Trefoldigheten, - av kjærlighet. Hun gir seg inn i denne lidelsen og ofringer og soner med sin åndelige veileder, med hennes lille gruppe. Det er behagelig for Mig, - denne gruppen, fordi den bestemmer mye i bønnen og ofre og sonar. Den slapper ikke av i kjærlighet, tross mange fiendtligheter og store ofringer. (14. februar 2010)

Den himmelske Fader om Anne's misjon

Hun skal ha disse meldingene til slutten av Min kommende, fordi det handler om grunnlaget for Min nye kirke. Og denne misjonen har Min budbringer Anne. Hun har lovet å bli trofast mot Meg med sin åndelige veileder og med hennes spesielle gruppe, alle som skal følge den vanskelige veien til Min Søn opp til Golgatafjellet. De vil gå sammen med henne til toppen av det. Og de adlyder Mig i all deres skritt. (29. august 2009)

Og du, min lille en, har den største oppgaven: å kunngjøre Den hellige Eukaristien, prestene, Min hellige Offermåltid, Min Sønns Offermåltid og Det allerhelligste Sakramentet for alteret til den nye Kirken. Dette er din store oppgave. (29. september 2009)

Hun, min budbringer, skal spre Mine sannheter over hele verden. Hun skal rope dem ut fordi hun er overtatt av Min sannhet og fordi Jeg har valgt henne. Hun vil ikke kunne forkynne sannheten i sin uduelighet, men Jeg selv i henne vil forkynne Min sannhet gjennom Mitt Internett, som Jeg har valgt til dette formålet. (...) Jeg har tatt menneskelig frykt fra henne, fordi Jeg bor i henne og Jeg lider i henne. Hvorfor lider Jeg i henne, Mine elskede? Fordi Jeg må oppleve denne lidelsen igjen i dag og se den igjen. For dette har Jeg valgt Min lille en, så at Jeg kan lide i henne, slik at hun også villig aksepterer disse lidelsene og føler at Jeg er den eneste herskeren også over hennes sjel, som hun villig gir til Meg, fordi hun har underkastet sin vilje for Mig og gladly gitt det til Meg. Jeg bor i henne og Jeg virker i henne slik Guds allmektighet ønsker og ønske. (25. januar 2010)

Min lille en gjør overmenneskelige ting i øyeblikket og så gjør hennes hjelpere det også. Tror du hun gjør dette for seg selv? Nei! For Min Kirke gjør hun det, - for Meg, den himmelske Faderen i Trefoldigheten, - av kjærlighet. Hun gir seg inn i denne lidelsen og ofringer og soner med sin åndelige veileder, med hennes lille gruppe. Det er behagelig for Mig, - denne gruppen, fordi den bestemmer mye i bønnen og ofre og sonar. Den slapper ikke av i kjærlighet, tross mange fiendtligheter og store ofringer. (14. februar 2010)

Min lille en, husk at et jordskjelvende oppdrag venter på deg: Jordskakende, verdensforanderlig! Kan du forstå det? Nei, du kan ikke forstå det, selvfølgelig. Men jeg, din kjærlige Far, er der, er i ditt hjerte i treenighet med Min Søn. Det er Han som lider i deg. Han lider angst i ditt hjerte. Min elskede lille en, slik du vet, er du fortsettelsen av Min elskede Maria Sieler, som allerede er i Min herlighet. Bedd til henne ofte, for hun vil hjelpe deg i denne tiden og disse plagene dine som jeg må gi deg igjen og igjen, min elskede lille en. Men du vil bli sterkere. Du vil vokse i offer, i villighet til å ta alt på deg - i kjærlighet. (3. april 2010)

Og dette prestelige arbeid, som skal komme til vesen i etterfølgen av Min elskede budbringer, som allerede er i Min herlighet, Maria Sieler, blir grunnlagt. Ja, det er Min sannhet og jeg vil ikke ta et lite skritt tilbake fra denne sannheten. Det har vært Min ønske og vilje lenge siden. Og du, Min budbringer, skal følge i fotsporene av Min elskede Maria Sieler. Du vil kunne gjøre det fordi du blir støttet, - ikke av din styrke, for du er et svakt vesen, men av guddommelig kraft. (5. april 2010)

Og nå begynner en ny tid, Mine elskede, for dem som nå fremdeles ønsker å oppfylle i sin helhet viljen til Min Søn Jesus Kristus i treenigheten. Tung lidelse kommer over Min lille budbringer Anne, for jeg, Jesus Kristus, må lide den største lidelsen, de største Olivet-timene, i Min budbringer. Hvorfor, Mine barn? Fordi jeg måtte grunnlegge 'Den nye kirken', ikke ville det, men måtte! Hvor lenge jeg har ventet på å ikke måtte gjøre dette. Men nå er min beslutning fattet. Min lille budbringer vil være klar. Jeg har spurt henne mange ganger og gjort kjent for henne at hun opplever og lider gjennom Mine lidelser, om jeg må lide i henne selv. Hun har ikke sagt 'nei' til meg. (...) Jeg arbeider og lever i deg, og du gir deg selv til Meg som et offerhjerte, som en soningsjæl spesielt for Min hierarki. (10. april 2010)

Jeg har valgt denne budbringeren til meg selv og innviet henne fra evigheten. Jeg har gjort henne i stand til å lide gjennom mange sykdommer, gjennom mange psykiske og fysiske lidelser. Hun har sagt sitt fulle 'ja' til Meg så jeg kan fortsette å lide Den nye kirken i henne. Hvordan dette vil se ut og hvordan det skal skje, vet bare Min himmelske Far, - han alene. Han forventer fremdeles fra deg, Min lille budbringer, ditt fulle 'ja'. (...)
Hun er ingenting, hun er Mitt ingenting og blir ingenting! Hun er Min lidelsesblomst og intet annet! Jeg har valgt henne og hun vil oppfylle Min vilje. Ikke hennes ønske skal hun kunne tilfredsstille, men Mine ønsker skal hun oppfylle! (11. april 2010)

Ja, min lille en, du vil ha det vanskelig i denne tiden og så vil du også, Min gruppe. Du må støtte Min lille en, som ikke er lett. All forlatelse og ensomhet Min Søn måtte lide på nytt for grunnleggelsen av 'Den nye kirken', fordi hele presteskapet har forlatt Min Søn. Derfor blir denne kirke ødelagt. (13. juni 2010)

Min elskede lille en er i lidelse for deg. Lidelsesveien har begynt på nytt for henne, og lidelsens vei er vanskelig. Ja, hun har tatt over arbeidet til den mystiske Maria Sieler. I henne vil Jesus Kristus, Min Sønn, måtte og må lide det nye presteskapet. (7. august 2010)

Min lille en som forkynner disse ord er fullstendig i himmelens sannhet. Jeg, den Himmliske Faderen, har valgt henne fra evighet. I mange år, med mange alvorlige sykdommer, ble hun forberedt på denne store oppgave og misjon for hele verden. Ja, det er en verdensmisjon som hun skal fullbyrde. Og hun er klar til å fortsette å gi av seg sin vilje og overgi den til Meg, den Himmliske Faderen i Trefoldigheten.

Det er ikke lett for deg, Min elskede lille en, å tåle og bære disse lidelsene. Svært syk ligger du ofte ned og er sengelagt og lider. Hvorfor leder du, Min lille en? Leder du for deg selv? Nei! Så hvem leder du da? For de mange elskede sønnene av prester. For de mange biskopene, særlig i Tyskland, for dem øverste hjortestyrerne som ikke er i sannheten og for Min elskede Hellige Fader. (...)
Han vil gå denne lidelsesvei igjen i Min beredte datter og budbærer Anne. Ja, hun er etterfølgeren av den store mystikeren Maria Sieler. Til nå var denne mystiker ukjent. Dere, Mine elskede, kan lese dette i det tilbudne boken nå hvor mye lidelse hun har lidd og hvor mye lidelse som fortsatt venter på Min datter Anne. (4. september 2010)

Du vitner om din Himmliske Fader i Trefoldigheten og om din kjæreste Mor som følger deg med. Du vitner om budskapene fra den Himmliske Faderen, for bare til deg, Min elskede datter, har den Himmliske Fader proklamert full sannhet. Det vil aldri være noen som mottar disse budskapene direkte fra Himmelske Faren og er så dreist å forkynne dem for hele verden. (7. oktober 2010)

Men Min helt ønske er at Min Sønn Jesus Kristus skal lide 'Det nye presteskapet' og 'Den nye kirken', i deg, du lille menneskesjel, som jeg har valgt fra evighet, som stiller seg til min disposisjon i denne lidelsen. (7. november 2010)

Min elskede lille en, hvor viktig er denne soningen for deg her på Min plass i Wigratzbad. Hvor lenge har jeg ønsket seg denne soning fra deg dag og natt. Og du adlyder Mine ord og følger Mine ønske og legger merke til Min plan og ikke dine egne ønsker. Dine ønsker er forskjellige. For hvem av dere, Mine elskede, vil lide, å lide i denne verden - frivillig og ikke for seg selv, men for de andre?
Du, Min lille en, har overgitt din vilje til Meg og gitt denne viljen til Min Sønn. Han lider i deg – han selv. Han leder igjen lidelsen av korset. Og du lider denne lidelsen også i din sjel. Hva dette betyr, Min elskede lille en, har du ofte måtte oppleve når angsten ble utmålelig stor i deg. Da ropte du til Meg og jeg sendte deg trøst, selv om du ikke følt det. Jeg gjorde også at du følte min forlattelse. Det må være, Min elskede lille en. Du er trygg og sikker i Mine hender. (21. november 2010)

Det er jeg, mine elskede barn, som taler gjennom dette verktøyet, jeg, den himmelske Faren. Så mektige er disse meldingene som Min Lille en gir til Internett og så viktig for hele verden. Men hvor mange prester, hele presteskapet, myndighetene, lytter ikke til disse meldingene. En dag, før det evige dommen, vil de bli spurt: "Hvorfor avviste du Mine meldinger på jorden? Hvorfor? Hvorfor falt dere? Kunne dere ikke ha gjort alt for Meg på jorden? Og dere gjorde det ikke. Nå dømmer jeg over dere." (27. november 2010)

Min elskede lille en, du følte at dine soningssmerter ble tatt bort i øyeblikket du var klar til å motta denne meldingen. Ja, Min lille en, du er min lekefugl fordi du står til mine råder, du tilhører Meg og du er eid av Mig. Du har gitt deg helt og gjennom deg lider Min Søn Jesus Kristus. Han lider den nye Kirken i deg og det nye presteskapet. Du er etterfølgeren til Maria Sieler, Min budbringer, som gikk foran deg i denne sannheten og soningslidelse. Husk alltid, at dette er lidelsen av Min Søn Jesus Kristus i Treenigheten. Din lidelse vil gå og komme slik jeg ønsker det. Du lider i dag for en bestemt person. Lid og stå til rådighet for Meg som før. (5. desember 2010)

Kristi dødskamp

Mine kære brødre og søstre i Kristus,

på ettermiddagen den 27. mars 2004, mens jeg utførte mine daglige stasjoner av korsveien som ble bedt om av Vår Frue for denne fastetiden, og samtidig skjedde det lovede synet ved den tolvte stasjonen av korsveien igjen på utendørsområdet i Schoenstatt i Armadale, W. Australia, skjedde en ytterst ekstraordinær åpenbaring som, i samsvar med Vår Frues ønske om at jeg skal åpne mitt hjerte og min sjel for alle, jeg er glad i deler med dere.

Scenen jeg nå skal beskrive var, og er uten tvil, svært overraskende og ekstremt smertefull på det øyeblikket jeg så og kjente den. I denne visjonen så jeg vår Herre Jesus Kristus henge naglet til korset. Det var som om jeg zoomet inn, slik en kamera kan zoome inn på et bilde, men i dette tilfellet til et nært opp av Jesu rygg, hvor jeg klarte å se at Han bare hadde skrapper av hud igjen på ryggen sin, der den større delen bestod av blottlagt kjøtt med mange tydelige dype sår forårsaket av piskingen Han så grusomt og urettferdig fikk. Og fra denne posisjonen kunne jeg klarte å se at treverket i korset bak Hans rygg var fullt av skarper og knuter, og overflaten var helt splintret som spanter av vedspalter med øks.

Fortatt av det jeg nettopp beskrev, så jeg Jesus krype i smerte og Hans rygg samtidig. I virkeligheten var den åpne kjøttet på ryggen hans blåmert fra den uferdige og ru overflaten til korset. Og samtidig kunne jeg høre Ham skrike høylytt med en mest forferdelig gjennomtrengende og pinlig stemme når smerten skyter igjennom Hans Hellige Legeme. Men som om å se og høre dette ikke var nok, kunne jeg faktisk føle Hans smerte mens jeg så og hørte det.

Mine kære brødre og søstre i Kristus, jeg kan ikke engang tentativt beskrive til dere adekvat effekten denne opplevelsen hadde på meg på dette øyeblikket, rett nå etter hendelsen, og jeg er helt sikker på at den vil ha for resten av mitt liv fra nå av.

Denne opplevelsen av å se og faktisk føle Kristi pine varte, som det synes for meg, i timer, mens jeg så og følte pinen ved hvert bevegelse vår Herre gjorde, hver gang i et forgjeves forsøk på å ta en mer komfortabel eller mindre smertefull stilling. Med hvert bevegelse utstøtte Han et fryktelig skrik av uutholdelig smerte, slik uutholdelig smerte som bare var ubøygelig. Når Han rørte seg på ryggsiden, brast neglene i Hans håndledd og tilsynelatende ufrivillig åpnet Hans klemte hender, fra hvilke smerte samtidig skjøt nedover armen til skuldrene og nakken, derfra neddover ryggraden, over de blottede bakdelene (Han var helt naken på korset), med hvilket Han forsøkte å støtte vekten av Hans Hellige Legeme, inn i lendene, så neddover lårene og beina, til slutt når de nådde Føttene. Når disse stikkende smerter nåde Føttene, fikk det dem til å krampetrille, hvilket igjen sendte en stikkende og uutholdelig smerte opp gjennom beina gjennom neglene i Fotene. Og slik fortsatte den pinfulle prosessen av stikkende smerte i motsatt retning fra der den begynte med krampen av Ryggsiden mot det rå, splintete treverket på korset.

Heile tiden som jeg så denne utrolig umenneskelige pine, kunne jeg faktisk føle, samtidig som Min Herre, vår Herre, hvert enkelt pinfuldt bevegelse gjennom min egen kropp, men uten tvil ikke nær like dyp og intens smerte som Han led. Hans Aller Helligste Ansikt var helt dekket av Hans Hellige Blod, med så mange dybe sår både som følge av piskeslagene Han hadde mottatt og den grusomme måten romerske soldater måtte ha trykket på tornkransen for å få den til å trenge inn i Skallen. Alt dette enorme tortur betød at Hans Aller Helligste Ansikt var helt vridd og fornærmet av smerte, og jo mer Han skrek det ut, desto mere ble Ansiktet fornærmet.

Han skrek så høyt for å lindre smerten, men jo mer Han skrek, desto mer økte smerten og desto flere hudskavinger og stikkskader fikk Han på Hans Hellige Legeme fra skrikingen. Så sank Hans Hellige Legeme midlertidig sammen av rent utmattelse fra skriking og pinfullt lidelse, med Hans Hellige Hode falt fremover mot den blodstekte Brystkassen, og for en kort stund var det en pause i skrikingen - men bare i en kort tid, fordi da begynte Han å kvele seg, og ved å prøve å puste luft inn i Lungene, begynte Han derfor å kvele opp slim og blod, hvilket igjen førte til at Han måtte hoste. Dette satte så igang en kjede reaksjon av ny pin, smerte og skriking, som Hans Hellige Legeme ble ytterligere skavet og stukket på den ru overflaten av treverks korset ved hosting.

Mens jeg så på denne mest umenneskelige tortur, kjente jeg igjen all smerten Han gikk gjennom. Deretter, som om ikke dette sceneriet var forferdelig nok, såg jeg Vår Frue, som så det samme jeg så, og hun så opp til Ham. Og når vår Herre skrek ut, skrek også Hun med Ham i kval og pin, ønskende å ta smerten fra Ham like mye som noen elskende mor på jord ville ha gjort hvis hun selv hadde vitnet om en slik forferdelighet med sine egne barn. Deretter prøvde Vår Frue, fortsatt gråtende, å strekke seg ut og berøre vår Herres foter for å lindre smerten. Og når Han så dette, flakket Hans hellige Legeme i forventning av smerte på grunn av røringen av den åpne såren ved Hennes hånd. Og dette igjen førte til enda flere skader på Ryggen hans og enda mer skrik av smerte. Denne nye utbruddet av skrik og angst førte igjen til enda større sorg og gråt for Vår Frue over fullstendig maktesløshet. Hun var i en tilstand av fullstendig fortvilelse, og Hennes hjerte var helt revet med smerte da Hun følt seg fullstendig maktesløs i forsøket på å ta bort smerten, kvalen og lidelsen fra sin elskede Sønn, vår Herre. I sin tur, til tross for Hans utmattende fysiske lidelse, var vår Herre da helt knust av sorg og fortvilelse. Seende Hennes elskede Mors maktesløshet til å hjelpe Ham, følt også Han seg selv maktesløs i forsøket på å ta bort hennes smerte og sorg.

Dette sceneriet, som jeg har prøvd å beskrive så nøyaktig, med ufullkommelighetene til det engelske (tyske) språket for å finne ord til beskrivelse av mine følelser og sansninger, synes ha vart i timer, selv om det i virkelighet bare varte noen minutter, etterlatt meg fullstendig tom fysisk, emosjonelt og særlig åndelig. Jeg kunne knapt reise seg fra bakken i min ydmyke prosternerte stilling foran korset, ikke bare gråt jeg uhemmet, men jeg rev også på hvert lem som om jeg hadde blitt slått død.

Mine kære brødre og søstre i Kristus, denne opplevelsen, som skulle gjentas igjen neste dag ved den 12. stasjonen, var så virkelig at hvis noen kunne se og føle hva jeg hadde gjennomgått, og dermed også forstå hva synden egentlig gjør med vår Herre og deretter Vår Frue, trodde jeg da sannelig vi alle ville tenke langt og hardt om å synde igjen. Selv om Vår Frue ikke sa det til meg, minst så langt, er jeg likevel overbevist om at denne opplevelsen uten tvil vil være en mer passende bot for mine synder enn noen form for bot jeg noensinne har blitt bedt om av noen prest i fortiden.

Mange takk, mine kære brødre og søstre i Kristus, for å la meg dele denne mest ekstraordinære opplevelsen med dere. Og jeg håper det vil være til hjelp for alle dere.

Jeg ber, salige Mor, at de som ønsker å lese eller høre Dine budskap skal motta dem med Din velsignelse, og at deres hjerner også blir fylt av Dine nåder og Din kjærlighet.

Anne fortsetter å soning for Kirken og verden.

Kilde: www.anne-botschaften.de

Hans Hellighet Pave Paul VI har bekreftet den 14. oktober 1966 Dekretet fra Den hellige Kongregasjonen for troens utbredelse (Acta Apostolicae Sedis No. 58/16 av 29. desember 1966) som tillater utgivelsen av skrifter om overnaturlige manifestasjoner selv om disse skriftene ikke er godkjent med “nihil obstat” fra de kirkelige myndighetene.